Folka bak byen

Risør er ikke bare en sommerby med hvite trehus, trange smug og glitrende hav. Den er like sjarmerende hele året.

Her er fem av menneskene som gjør byen levende.

1: «Kunstneren»

– Dette er barndomshjemmet mitt, ja. Og jeg visste at jeg ville tilbake hit allerede før jeg flyttet til Oslo, smiler Grete Andersen Sandvik.

Finner stadig nye motiver

Som «innfødt» er hun også en vaskeekte Risør-patriot. Grete elsker hjembyen – hele året.

– Risør er favorittbyen min! Jeg er kanskje enda mer glad i den etter å ha bodd noen år i Oslo. Jeg går gjerne rundt og tar bilder. Byen er så full av kriker og kroker, hvite hus og smug at jeg stadig finner nye motiver, sier hun.

Foto: Gjermund Glesnes

Hun legger til at den lille trebyen også har masse å by på utenom sommersesongen – stikk i strid med hva mange utenforstående nok tror.

– Det er mange koselige restauranter og kafeer her, og ikke minst fantastiske nisjebutikker.

Hva viser du frem til besøkende når det ikke er sommer?
– Vi drar gjerne til sentrum og tar en kaffe. Så viser jeg dem Kunstparken eller går på en konsert. Det skjer mye her hele året, svarer hun og legger til:
– Og så viser jeg dem selvfølgelig gatene. Jeg elsker å vise frem Risør. De blir bergtatt av de trange smauene. Aller morsomst er det når familien til søsteren min som bor i USA kommer. Da er det mye «Oh my God!», smiler hun.

2: Nisjebutikkdriveren

– Alle vi som jobber i butikk i Risør sentrum, fungerer også som turistinformasjon, ler Cathrine Calmeyer Østvold.

Det er en oppgave 46-åringen påtar seg med stor glede. Ikke bare ligger smykkeverkstedet Embla Design perfekt til i sørlandsbyen – i et av de staselige praktbyggene langs Solsiden, med havna og smugene på Kamphaug midt imot.

Lodding på Embla Design. Foto: Gjermund Glesnes

På de 14 årene siden hun flyttet «hjem» har det også kommet så mange gode steder at oppgaven gir et luksusproblem:

– De første årene syntes jeg det var vanskelig å anbefale en god restaurant her. Nå sliter jeg med å bestemme meg for hvor jeg skal sende turistene. Det er så mange gode steder, fastslår hun.

3. Kulturarrangøren

Nesten uansett hvem du spør i Risør, vil de trekke frem det rike kulturlivet i byen. Det vitner nemlig ikke om at den hvitmalte kystbyen «bare» har snaue 7000 innbyggere.

Når det er konsert, teater, festival – ja, nesten hva som helst – har gjerne Sebastian Aanonsen en finger eller ti med i spillet.

Trolig ligger det i blodet.

– Både mamma, pappa og morfar drev med kultur. Pappa startet Risør Jazzklubb og kunne finne på å trille et flygel opp og ned trapper for å arrangere konsert, ler 29-åringen.

Selv spiller han i band, dirigerer korps og trekker i tråder på alt fra trebåtfestivalen og Risør Kammermusikkfestival til konfirmasjoner og bryllup.

Hans største løft var likevel spelet han skapte og arrangerte sammen med to andre: «Risørspelet om bybrannen i 1861» – med 200 medvirkende på eller bak scenen.

– Det blir som om over 15.000 mennesker skulle ha vært med i Oslo. Men så er det også en ganske høy prosent av Risørs befolkning som holder på med noe innenfor kultur, bemerker han.

4. Trebåtbyggeren

Det går nesten ikke an å skrive en reportasje om Risør-folk uten en trebåtbygger.

På det meste hadde byen tross alt 52 skips- og båtbyggerier. Og fortsatt jobber en håndfull mennesker på fulltid som trebåtbyggere.

En av dem er John A. Andersen.

– Magien ved yrket er muligheten til å skape noe. Å lage et uttrykk med hode og hender ut fra hvem som skal bruke båten, hvor de skal seile og hva de skal ha med seg forteller han og legger til:

– Økonomisk er det ikke et lurt valg. Men det gir frihet og et variert liv.

En levende trebåtby

De siste årene har han blant annet holdt pramkurs som har resultert i 90 treprammer – hvorav ingen har fått en sprekk i bordgangen. Ellers lager eller restaurerer han trebåter på bestilling, enten hjemme eller på et av båtbyggeriene på Moen.
– Jeg ferdigstilte nettopp en sjekte i verkstedet hjemme. Og bordene ligger klare til neste prosjekt, sier John og leder an i bil for å vise noen av båtene han har lagd eller lært bort å lage.
Én står under presenning utenfor Kystlagshytta i vakre Randvika – det mangler fortsatt et par lakkstrøk før den kan sjøsettes fra sandstranda.

Mellom de trekkfulle veggene i K. Christensen & Co. på Moen står prosjektene på rekke og rad. Noen av dem har til og med måttet heises oppunder taket for å gi plass til alle kjølene med spant og varierende dekke av bordganger.

Veien til skjærgården

Som båtmann anbefaler 66-åringen selvfølgelig en tur på bøljan blå når du besøker Risør – uansett årstid.
Om sommeren er dette enkelt. Du kan enten ta rutebåten til Stangholmen, be skipperen på trefergen «M/F Øisang» sette deg av på Lille Danmark, eller ta en taxibåt.

Og utenfor sommersesongen?
– Da anbefaler jeg å låne en robåt fra Kystlaget. Det koster en symbolsk sum og du ror godt beskyttet innaskjærs, svarer han.
I likhet med de andre Risør-beboerne tipser han også gladelig om andre høydepunkter.
– På mange måter lever Risør mer utenom sommersesongen. Det er en utrolig levende by, så du trenger ikke å kjede deg. Du kan bare stoppe noen på gata og spørre om tips. Vi som bor her, er glade i å prate, smiler han.

5. Fiskeren

Få kjenner Risørs skjærgård bedre enn Yngvar Aanonsen. 

Han begynte riktignok yrkeslivet på tremassefabrikken, som faren og bestefaren før ham, men byttet snart beite til Risør Fiskemottak. Og de siste sju årene har han vært fisker – på heltid selv om pensjonen gjør at han egentlig ikke må.

– Jeg kjøpte min første pram da jeg var 13, og motor for konfirmasjonspengene. Nå er jeg ute på sjøen i seks til åtte timer hver dag så sant været tillater det, smiler han mens han ser utover Østfjorden.

Havet ligger blikkstille. Men det er på overflaten. Nede på bunn er det visstnok fullt av liv.

– Nå om våren fisker jeg mest flyndre og breiflabb, men jeg får også en del slettvar, piggvar og steinbit. Rekorden er en piggvar på 12 kilo, forteller Yngvar og legger til at faren trakk digre piggvar med robåt på grunna rett utenfor huset – med spyd.

Når hummerfisket starter, må garna ha pause. På brygga, og langs og inni uthuset ligger nemlig over 90 teiner og venter på oktober.
– Jeg har dratt hummer fra brygga til naboen. Men de fleste tar jeg utaskjærs, humrer han.

Hakkespett-dørhammeren er kjøpt på markedet i Katmandu i Nepal. Foto: Gjermund Glesnes

Finværet på høsten

Med hus ved bryggekanten og fiske som mer enn hobby er det neppe overraskende hva Yngvar mener er det aller beste med hjembyen.
– Det er å sitte i vannkanten og ha det deilig. Sånn som vi har nå, smiler han og myser mot ettermiddagssola.
Skjærgården er også et yndet sted, både sammen med samboeren og når de har gjester.

– Ellen og jeg har mål om å spise lunsj på skjærene alle måneder i året. Det har vi klart, sier han og legger til det alle som bor langs havet vet: At de vindstille dagene aldri er så stille som utenom sommeren.
– Når trebåtfestivalen er ferdig, kommer det fine været, smiler han.

– Og hvis dere får besøk her om vinteren?
– Da er det et bredt kulturliv og gode restauranter i Risør, svarer han.
Hvis vinden tillater det, kan de sikkert bli med på lunsj i skjærgården også. Med varme klær, i så fall. Vinteren er tross alt vinter også i Risør.