Den fargerike historien til hvitmalte Risør

– Hvis du klarer å finne to like hus i Risør, skal jeg bære deg hjem. Uansett hvor du bor, sier John Thomas Axelsen og gliser godt bak vekterstaven.

Etter 38 år som Risørs vekter og guide – og 85,5 år som risøring – kjenner han byen like godt som sin egen uniformlomme. Derfor kan han sikkert utlove hjembæring på sine ukentlige vekterrunder i trehusbyen i sommer også, uten fare for ryggproblemer.

Hvitmalt og full av detaljer

Å gå på måfå i Risørs gater, er en fryd også uten lokalkjent guide. Ikke bare dufter hele byen søtt av syrin. Overalt er det også små detaljer å glede seg over:

Du kan lese diktet nederst i Lille Trappegate, og vurdere frem og tilbake hvilken av benkene du skal sette deg på langs Solsiden: «Tro», «Haap» eller «Kjærlighet»? I tillegg kommer alle de små tegnene på omsorgen beboerne føler for stedet og gata si: Postkasser og fuglekasser utformet som de reneste kunstverk, bugnende blomsterpotter, og rene geledd av porselensfigurer i enkelte vinduskarmer.

Den hvite by ved Skagerrak ble ladested i 1630 og kjøpstad i 1723. Men handelen med tømmer til hollenderne skapte vekst på stedet lenge før det. Allerede i 1556 tegnet den italienske kartografen Giacomo Gastaldi inn Risør på europakartet – som eneste sørlandsby.

Beliggenheten, lunt beskyttet av en molo av småøyer samtidig som åpent hav er så nær at du knapt rekker å heve seilene før du er utpå det, var perfekt for sjøfart og skipsbygging.

Rundt 1800 var byen Norges fjerde største eksporthavn. Og på det meste hadde distriktet hele 52 skips- og båtbyggerier.

Hvorfor Risør ble en trehusby

Den slags historiebok-fortellinger er bare en parentes i John Thomas’ vekterrunder. Han forklarer riktignok hvordan bybrannen i 1861, der 248 bygninger brant ned til grunnen, definerte hvordan Risør ser ut den dag i dag:

Etter brannen ble det bestemt at byen skulle få rettere og bredere gater, og at husene skulle ha valmet tak og maks to etasjer. Det skulle gjøre det enklere for brannvesenet å sette opp stiger.

– Egentlig var det meningen å gjenoppbygge byen i mur. Men alle murmesterne var opptatt i Arendal, beretter vekteren, før han tar seg i det:

– Akkurat det der var kanskje noe som jeg fant på. Det viktigste er at det ble sånn. Risør forble en treby, som en av de siste byene i Norge som ble gjenoppbygget i tre og ikke i mur.

Bestill guidet vektertur med John Thomas Axelsen.

Les mer om trehusbyen Risør.

Guiding i de små historier

Når vi går innover i arbeiderstrøket Kamphaug, bryter gatene fri fra systemet. I stedet begynner de å vri og bukte seg som grenene på en gammel kystfuru.

Samtidig forlater vekterrunden Den Store Historien. I stedet innlemmer vekteren vandringsgjestene i alt det som ingen guidebok kan fortelle deg. Det handler om dagligliv, om cowboy og indianer, og om guttestreker som da den hissige kona ble låst inne på utedoen. 

I tillegg fryder vekteren seg over historiene bak det besynderlige faktum at samtlige hus i byen har blitt påbygd – gjerne med stående og liggende panel om hverandre.

– Mannen i det huset var til sjøs i Japan da krigen brøt ut, og kom ikke hjem før i 1952. Han hadde ikke penger til hjemreisen, så han måtte jobbe seg hjem. Da han kom frem, hadde ungene blitt store og familien trengte større plass, forteller han utenfor ett hus.

– Alle kjente bestemoren til kameratene. Ingen av oss kjente faren og bestefaren. De var til sjøs, konstaterer han.

Guidet tur i Risør kirke

Kirken som er «for fin» til å være protestantisk

Like fargerike – bak et like hvitmalt ytre – er historiene du får høre på Risørs andre faste guidetilbud: 

Hvis du ringer eller bestiller på nett, låser Thomas Juell nemlig opp Risør kirke, og gir gratis omvisning på kjøpet. Det er en mulighet du ikke bør la gå fra deg. Innenfor det beskjedne ytre skjuler nemlig en av landets flotteste barokkirker seg.

– Mange turister tror at kirken her er katolsk. Den er litt for fin for protestantismen, forteller Thomas mens vi går oppover midtgangen.

Under en himmelblå hvelving med spredte haugskyer er hver eneste flate som en pilegrimsferd vekk fra pietismen: Søylene og sidegalleriene er i nordisk marmor (treverk malt i marmormønster), prekestolen er rene orgien i bladgull, fargerike relieffer og utskjæringer, og altertavlen er «verdensberømt i Risør»: En nesten speilvendt kopi av Rubens «Nattverden» innenfor en overdådig barokkramme.

Barokkirkens hemmeligheter

Hver eneste krummelur virker å ha en historie, og Thomas virker å kunne hver eneste av dem. Så er han da også åttende tippoldebarn av ekteparet som skjenket altertavlen for over 350 år siden: Risørs grunnlegger Isach Lauritzen Falch og kona Dorthe Engvoldsdatter.

Altertavlen var for øvrig ikke tiltenkt Risør kirke i det hele tatt. 

– Den var på vei fra Amsterdam til Riga, men nord for Skagen må skuta som fraktet maleriet, ha kommet ut i en storm. Den ble funnet drivende forbi her, uten en eneste sjømann om bord. Dorthe kjøpte den og all lasten ombord på auksjon, helt uvitende om at det lå et maleri i lasten. Siden det var for stort til å ha hjemme i stua, ga hun og mannen det til kirken, forteller han.

Akkurat som vekterrunden, gir kirkeomvisningene også små gløtt inn i fortidas dagligliv i sørlandsbyen. Som hjørnet av det høyre sidegalleriet med 11 disipler langs siden, hvor «Risørs tante Sofie», Thea, hadde fast plass i sin tid.

– Akkurat fra den plassen fikk hun nemlig oversikt over hele kirken. Hvis hun ikke så deg på plassen din en søndag, kunne du regne med å høre det neste gang hun møtte deg, humrer guiden.

I dag trenger ingen å frykte Theas moralpoliti. Men du bør besøke Risør kirke likevel. For å oppleve to ting som Risør by er full av: Skjønnhet og gode historier.

Bestill guidet omvisning i Risør kirke.