Næs Jernverk: Et av Norges viktigste kulturminner

I dag lever historien videre gjennom Næs Jernverksmuseum, et av landets viktigste kulturminner og det best bevarte jernverksanlegget i Norge.

Det er vanskelig å forstå hvor omfattende virksomheten en gang var før man begynner å vandre gjennom området.

– Mange blir overrasket over hvor godt bevart anlegget faktisk er, forteller Brita Flor, fagkonsulent og formidler ved museet.

For dette er ikke bare et museum. Det er et helt samfunn bevart slik det vokste frem rundt jernet.

Der industrieventyret startet

Historien begynte allerede i 1665, da Båseland Verk ble etablert. Den første tiden foregikk deler av produksjonen et stykke unna dagens museumsområde, men i 1738 ble hele virksomheten samlet ved Hammerfossen langs Storelva. Samtidig fikk bedriften navnet som fortsatt lever videre i dag: Næs Jernverk.

Jernproduksjonen opphørte i 1909, men stål ble fortsatt produsert her helt frem til 1959.

Ved hjelp av vannkraft, trekull og håndverk ble råjern smeltet i masovnen og videreforedlet til smijern og stål. Arbeidet var tungt, varmt og krevende – men samtidig selve grunnlaget for livet på Nes Verk.

I årevis ble malm og trekull trillet eller båret opp til toppen av masovnen. Hver tolvte time kunne arbeiderne tappe ut ett tonn flytende jern som senere ble til ovner, gryter og andre støpejernsprodukter.

Deretter ble jernet videre bearbeidet av smeder og hammersmeder som slo og formet det glødende metallet til stangjern og andre produkter.

Det var industri lenge før Norge egentlig var blitt et industriland.

Brita Flor forklarer hvordan masovnen fungerte.

Et samfunn bygget rundt jernet

Næs Jernverk var langt mer enn bare en fabrikk. Rundt produksjonen vokste det frem et helt lite samfunn.

På det meste bodde over hundre arbeidere og familiene deres ved verket. Mange hadde egne arbeiderboliger, små jordlapper og husdyr ved siden av arbeidet på jernverket. Verket hadde både skole og egne velferdsordninger – lenge før dette ble vanlig.

Bønder fra områdene rundt kom kjørende med lass etter lass med trekull som var helt nødvendig i produksjonen. Andre fraktet jernprodukter videre til Tvedestrand, hvor skip ventet på å ta varene videre til kunder i Norge, Danmark og resten av Europa.

– Det var virkelig et samfunn i samfunnet, forklarer Flor.

Arbeidet ved jernverket skapte både arbeidsplasser, handel og utvikling i hele regionen.

Mange fagarbeidere kom også fra andre jernverk i Norge og utlandet. De tok med seg kunnskap, teknologi og håndverkstradisjoner som ble videreført gjennom generasjoner. Etter hvert oppsto det egne jernverksslekter der yrket gikk i arv fra far til sønn.

Hammeren – der jernet ble til smijern

Historie i idylliske omgivelser

Aktiviteter hos Næs jernverk