Historiens lommer i Lyngdal

Lyngdal sentrum ser tilforlatelig moderne ut. Men du skal ikke lete lenge for å finne fascinerende historier.

Paulsens Hotell i Lyngdal .
Photo: Gjermund Glesnes

Jeg ser for meg at det ble en del sure ektemenn, humrer Åse Marie Leksbø der hun står i det gamle klasserommet i Klokkergården, klokkerboligen som også ble brukt som Lyngdals første skole.

Åse Marie Leksbø i Klokkergården i Lyngdal .
Photo: Gjermund Glesnes

Hun har akkurat startet beretningen om kommunens mest berømte innbygger, prestefruen Gustava Kielland. Forfatteren som kalles «kvinneforeningenes mor» la nemlig grunnlaget for sin berømmelse ved å gjøre noe som på den tida var uhørt.

– Hun inviterte bygdas koner til bestestua på kirkegården. I seg selv var det helt utrolig på den tida. I tillegg inviterte hun dem på dagtid! forteller Leksbø. Hun legger til at den siste detaljen trolig skapte en god del misnøye hos husbondene. Skulle ikke gårdskonene jobbe hjemme på dagen, liksom?

Prestekontor og finstue i Klokkergården, Lyngdal

En snikkikk inn i historien

Kiellands «Qvinde-Forening» fra 1844 ga snart inspirasjon til en hel bevegelse: I 1904 talte Norge hele 3500 liknende foreninger.

– Gustavas mann, sogneprest Gabriel Kielland, introduserte seg gjerne slik: «Jeg er mannen til Gustava Kielland. Da skjønner du hvem jeg er.» Tenk det når du er sogneprest på 1800-tallet, sier Åse Marie Leksbø.

I dag huser Klokkergården et misjonsmuseum som forteller historien om Gustava Kielland og arven etter henne.

Du står ikke egentlig står i Kielland-parets hus – prestegården står på motsatt side av jordene – men to av rommene er likevel innredet som om huset var prestebolig. Her er bestestua hvor kvinnene møttes, og innenfor venter prestens kontor med skrivepult, bibel og lesebriller.

Skrivepult på Prestegården i Klokkergården, Lyngdal

Et sted med lang historie

Da ekteparet Kielland ankom Lyngdal i 1837, lå tettstedet ute ved fjorden, på Agnefest hvor Rosfjord Strandhotell og Sørlandsbadet ligger i dag.

Fra sjøen bredte store jorder seg innover dalen som Gustava Kielland beskrev som «en åpenbaring» etter å ha blitt skysset til prestegården i kariol. Det betyr ikke at området hvor dagens bysentrum ligger, har vært ubebygd mark gjennom historien. Snarere tvert imot.

– Lyngdal har vært et maktsentrum siden langt tilbake. Fra 1600–1700-tallet var makten sentrert rundt sorenskrivergården og generalgården. Her i sentrum lå alleen, som sorenskriveren fikk anlagt for å kjøre standsmessig til kirken, forteller Leksbø.

Utover 1800-tallet førte veibyggingen til at et sentrum vokste opp mellom de to storgårdene – med skysstasjon, gjestgiveri og butikker.

Lakselordenes hotell

Byens eldste bygning, Olsens hus, ligger i utkanten av dette senteret – med praktfulle vinduer og årstallet 1711 over utgangsdøra.

Lyngdals eldste hus .
Photo: Gjermund Glesnes

I nabohuset mot vest er historien enda lettere tilgjengelig. Der ligger Paulsens Hotell, hvor hver planke kan fortelle i timevis.

Paulsens Hotell, Lyngdal .
Photo: Gjermund Glesnes

Hit strømmet de engelske lakselordene til for å prøve fiskelykken – Winston Churchills far Lord Randolph Churchill kom i avisen for kun å ha halt i land to lakser. Og under krigen gjemte mor i huset radioen under divanteppet og lyttet til London mens de tyske offiserene festet i naborommet.

Nå har tippoldebarnet til de første driverne, Tor Kristian Gyland, overtatt driften av det historiske hotellet sammen med kona Mette. I planene ligger satsing mot bedriftsmarkedet og afternoon tea som vil være åpen for alle.

Hvis du i tillegg overnatter i det hvitmalte trehuset, kan du glede deg til en opplevelse en ekte lord verdig.

– Noen av rommene har engelske senger. Lakselordene hadde nemlig med sine egne senger når de kom. Tresengene her i Norge var ikke gode nok for dem, smiler Mette og viser rommene ovenpå.

– Det er sjel i dette huset, konstaterer hun smilende.

Engelske senger i smijern på Paulsens Hotell i Lyngdal

Gamle dagers skole

En bybrann i 1941 og etterkrigstidens forståelse av «fremskritt» gjør at mesteparten av Lyngdal sentrum i dag er moderne.

Du trenger imidlertid ikke å dra langt for å drømme deg bort. I Kvavik ved Lyngdalsfjorden har to gamle potetkjellere blitt restaurert.

Gammel potetkjeller i Lyngdal .
Photo: Gjermund Glesnes

Og i motsatt retning venter Klokkergården bygdetun. I tillegg til det tidligere nevnte misjonsmuseet er også Norges minste posthus, en smie, låve, og ytterligere to gamle skolehus samlet på det gresskledde tunet.

Klokkergården Bygdetun i Lyngdal .
Photo: Gjermund Glesnes

I skolemuseet i gamle Vintland skole er den gamle læreren Åse Marie Leksbø i sitt ess. Hun viser frem spyttebakken som ble fylt med mose eller sagflis for at ikke spyttet skulle sprette opp, og bjerkeriset som læreren smekket over skitne fingre.

– Skolen har heldigvis endret seg en hel del siden den gang, smiler hun.

Og selv om Lyngdal har gjort det samme, er det fortsatt mye historie i veggene.

Innedørs detaljer fra Vintland Skole på Klokkergården Bygdetun i Lyngdal