Historie i hver vegg i Korshamn

– I dette huset var det gledeshus. Det ble kalt Klingenberg etter horestrøket i Oslo. Og i det huset var det kiosk hvor vi kunne kjøpe én og én røyk, varme pølser og is om sommeren.
Kurt Theisen har så vidt gått forbi nærbutikken før Korshamn-fortellingene strømmer på.
Han vokste opp her, slekta har bodd her i minst 300 år, og nå bor han i huset som besteforeldre brukte som fjøs. 69-åringen kjenner hvert trappetrinn og møne i uthavna som sin egen bukselomme.
Nå har han tatt guidekurs og blitt den perfekte guide hvis du virkelig vil bli kjent med en av Sørlandets mest sjarmerende uthavner.

Lang, stolt historie

– Dette var det første området hvor isen forsvant. Stedet er nevnt i skriftlige kilder allerede fra 400-tallet, begynner guiden sin fortelling om Korshamn.

– Tingplassen var der oppe, peker han og fortsetter:

– Når Snorres saga forteller om Sæløyene, mener han hele skjærgården her. Harald Hardråde lå ved Sæløyene med hele 200 skip. Da sier det seg selv at skipene lå i hele dette området.

Siden kom hollendertida, den engelske blokaden i Terje Vigen-tida – og Korshamn var hele tiden midt oppi det.

– Det er her det skjedde! I denne uthavna har vi lokalhistorie, norgeshistorie og verdenshistorie, konkluderer han.

Historie i hver vegg

Mest fascinerende er likevel de små historiene, som triller ut hver gang Kurt Theisen stopper opp på en brygge eller ved et hushjørne langs gangstien – som etter hvert er eneste vei mellom husene.
Han skildrer telegrafstasjonen og poståpneriet hvor bestefaren bodde, og hvor fasaden en stund hadde malte vinduer fordi glass var for dyrt.
Han beskriver hvordan husene opprinnelig hadde hovedinngangen mot brygga hvor «riksveien» lå, hvordan korshamnerne fraktet gras til kyrne med båt, og han forteller historien om da svenske kapere stjal to anker – 98 liter – fransk druebrennevin fra nabohuset.
– Her bodde det to familier. Den ene hadde 14 barn og den andre ni. Da kvelden kom, telte de treskoene for å se at alle hadde kommet inn, forteller han utenfor et av husene.
Ved et annet hus kan han røpe at kledningen er laget av seilskutemaster.
– Du kan omtrent ikke spikre i den. Treverket er så hardt, forteller han.

Seilskutenes havn

Hele veien gjennom uthavna – stien heter Havna innerst og Udihavna utenfor skogholtet midtveis – går havet som et blått bånd gjennom anekdotene.
Så lå da også Korshamn en gang midt i leia – ikke bare for sagakongene, men også for hollenderne og andre handelsskip.
– I de gamle losbeskrivelsene er de to innseilingene til Korshamn listet opp som nummer én og to, deretter følger ledene langs resten av kysten. Og det er risset inn fem kompassroser i fjellet her i området: To på Vakthusheia rett bak oss, én på Kjøpsøy og to på Selør. Langs hele norskekysten er det 27 – og vi har altså fem av dem, proklamerer Kurt. 
Så peker han ut «skyteskiva» som er malt inn i svaberget tvers over sundet.
– Alle oddene her har fortøyningspåler. Skipene ventet gjerne her om vinteren så de kunne seile inn i Østersjøen så snart isen der gikk, forteller han.

Historien om Finn-Ole

Vi har nå vandret helt ut til de tre ytterste husene: Flåna, Ura og Støa. Dermed er beretningen om vinteropplag et perfekt oppspill til Korshamns kanskje mest spesielle historie: fortellingen om «Finn-Ole» Olsen.
Vinteren han var 13, tok han fyre på en skute som skulle seile til Østersjøen. Deretter ble det stille. Familien hørte ingenting fra gutten og tok det for gitt at han var død.
– Ti år senere kom et finsk skip inn mot Korshamn – uten losflagg. Faren var losoldermann og ble forbannet, losene levde jo av å lose inn fremmede skip, men finskeskipet seilte trygt inn. Så rodde skipperen lettbåten hit til Flåna og gikk inn og satte seg på kjøkkenet. Det var «Finn-Ole», men familien kjente ham ikke igjen. De hadde sørget ham av, som man sa. Da gråt han sine salte tårer, forteller Kurt Theisen.
Historien forteller videre at «Finn-Ole», da han hadde gitt seg til kjenne som husets sønn, bekostet en ekstra stue på huset før han reiste tilbake til kone og barn i finske Wasa. Siden vendte han aldri tilbake til Korshamn.

Et øyrike med historisk sus

Hvis du tar en båttur ut fra Korshamn, er naturen like knausete og vakker – og historiene like mange.
På høyreiste Håøy er det funnet rester av et langhus og en gravrøys fra 500-tallet. På skogkledte Kjøpsøy – hvor du i dag kan spille havgolf – var det handelsplass for treller i starten av vikingtida.
På Markøy sørvest i arkipelet ligger Norges femte eldste fyr, opprettet allerede i 1725 for å sikre at sjømennene ikke forvekslet Lindesnes med Skagen fyr i Danmark. På Markøy fyr – som altså feirer 300-årsjubileum i 2025 – bodde det en fyrvokterfamilie med et par kyr og tre–fire sauer til 1844, og folk fra hele soknet hjalp til når kullet skulle bæres opp til fyrlykta. Jobben var visstnok dårlig betalt, men til gjengjeld vanket det gratis brennevin så lenge arbeidet pågikk.
Aller mest historie er det likevel knyttet til Sælør. Her ligger en av våre eldste uthavner med kilder helt tilbake til sagalitteraturen. Hele åtte av sagakongene dro innom den lune vika like innenfor det rå havet, og flere av dem ble liggende lenge.
Da seilskutene for alvor begynte på sin skytteltrafikk til og fra kontinentet, ble den smule havna på utposten igjen viktig og Sælør fikk både skolehus, kapell, butikk og skjenkestue.
I dag er Sælør fraflyttet – de siste beboerne fikk penger fra Staten for å flytte til fastlandet. 

Det nye Kyst-Norge

Korshamn er til gjengjeld fortsatt et levende samfunn. Nå har uthavna til og med fått et splitter nytt formidlingssenter for laks, drevet at stedets eget lakseoppdrettsselskap.
– Vi trenger et sted for å drive voksenopplæring. Det er så mange meninger om lakseoppdrett. Vi ønsker å formidle fakta, forklarer Åge Igland, Korshamn-tilflytter fra Vestlandet og daglig leder i Korshavn Havbruk.
Hvis du blir med på en av senterets båtturer ut til merdene før Kurts guidetur, får du hele historien om en av Sørlandets mest vitale uthavner – fra vikingtid til Kyst-Norges nyeste eventyr.
Og det beste av alt: Du kan sjekke inn på Korshamn Rorbuer og bli her lenge.