Byggetradisjoner i Setesdal, bygget for å vare

Når du kjører gjennom Setesdal er det ikke til å unngå de gamle tømmerhusene. Mange av bygningene har stått i flere hundre år og er fortsatt i bruk. De forteller historien om en byggetradisjon der kvalitet, håndverk og kunnskap om naturens materialer sto i sentrum.

Lafting, et håndverk gjennom generasjoner

Den tradisjonelle byggemåten i Setesdal er lafting. Kraftige tømmerstokker ble lagt oppå hverandre og låst sammen med presist tilpassede lafteknuter. Hver stokk ble formet for hånd, slik at veggene ble stabile og tette, uten bruk av spiker.

Lafting krever stor kunnskap, og håndverket ble videreført fra generasjon til generasjon.

Hulderheimen i Setesdal .
Photo:

Bygget for å tåle det norske klimaet

En viktig grunn er kvaliteten på materialene. Tømmeret ble som regel hogd om vinteren, da treverket var mer motstandsdyktig mot råte og skadedyr. Furu med mye kjerneved var særlig verdifull fordi den tålte vær og vind i flere hundre år.

Husene ble også bygget for å tåle klimaet. Steinfundamenter holdt tømmeret unna bakken og fuktigheten, mens brede takutstikk beskyttet veggene mot regn og snø. Enkelte loft ble bygget med svalganger, på den måten ble husene beskyttet mot vær og vind.

Rygnestadtunet .
Photo:

En levende kulturarv

I Setesdal var det vanlig å reparere bygningene i stedet for å rive dem. Skadede stokker kunne skiftes ut uten at hele huset måtte bygges på nytt, og denne tradisjonen har bidratt til at dalen i dag har noen av Norges best bevarte kulturmiljøer.

De gamle tømmerhusene er mer enn historiske bygninger. De vitner om et samfunn som bygde med omtanke, brukte naturens ressurser klokt og skapte hus som kunne vare i generasjoner. Når du besøker Setesdal, kan du fortsatt oppleve denne levende kulturarven på nært hold.

Noen av de gamle husene er bevart, og det eldste daterte er Haugenloftet i Åraksbø, der tømmerstokkene ble hogd i årene 1217–1218. Det betyr at de var ganske gamle da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på 800-tallet, og faktisk eldre enn da laftetradisjonen kom til dalen.

Loft på Rygnestadtunet .
Photo:

Enestående tømmer

I nesten to hundre år etter Svartedaugen sto folketallet stille i Setesdal. Så begynte det igjen å øke, og folk trengte hus. I skogen sto det trær som hadde vokst seg store. Tilgangen på kraftige tømmerstokker var så god at det utviklet seg en byggeskikk der man brukte store stokker som ble fint bearbeidet. De ble formet slik at de var tilnærmet like i begge ender.

Rygnestadloftet med tømmer fra før Svartedauden

Stokkene ble magetelgde, det vil si gjort ovale, og dekorert med vakre profiler og av og til også utskjæringer. Man tok i bruk en ny lafteteknikk, “raulandslaftet” som er et midthalslaft med kinning bare på oversiden. Dette kan vi blant annet se på Rygnestadloftet.

Tveitetunet i Setesdal .
Photo:

Kjerneved med holdbarhet uten sidestykke

Kvaliteten på dette tømmeret er enestående. Jevn vekst, store dimensjoner og god kjerneved gir en kvalitet og holdbarhet som er uten sidestykke.

Fra slutten av 1500-tallet ble tømmer også en viktig handelsvare. Mange store og verdifulle tømmerstokker ble fløtet den lange veien til utskipingshavnene ved kysten, før de ble eksportert til ulike byggeprosjekter på det europeiske kontinentet.

Photo: Iselinn Andersen / Visit Sørlandet