Setesdalsbunaden en levende kulturarv

Livlige farger, glitrende sølv, vakre utsmykninger og varm ull.

Setesdalsbunaden kommer fra kommunene Bykle, Valle og Bygland i Setesdal. Området er kjent for å ha bevart en ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad, noe som gjør bunaden helt unik i norsk sammenheng.

Bunaden kjennetegnes av vakre håndverksdetaljer, fargerike stakker, vevde belter, rikt sølvarbeid og tradisjonelle broderier. Den bygger på klær som ble brukt til daglig og fest langt inn på 1900-tallet.

I dag er Setesdalsbunaden et viktig symbol på lokal identitet og kulturarv, og brukes ved høytider, feiringer og andre spesielle anledninger.

Sølvgarden .
Photo: Adrian Leversby, Visit Norway

Kvinnebunaden

Liv og stakk

Livet på bunaden kalles opplut og er sydd fast til stakken. Bunaden består av to stakker: understakk og svartestakk.

Understakken er hvit og kan brukes alene, mens svartestakken bæres utenpå ved finere anledninger.

Begge har tradisjonelle detaljer som skore, løyesaum og dekorative fargefelt. Oppluten er rikt utsmykket med broderier, bånd og seler kalt faslar.

The traditional Setesdal bunad .
Photo: Adrian Leversby, Visit Norway

Belte

Til bunaden brukes enten et fargerikt vevd belte eller et lærbelte, kalt jure, med sølv- eller messingspenne. Det vevde beltet brukes til svartestakken, mens jure kan brukes til begge stakkene.

Skjorte

Skjorten er sydd i hvitt bomullslerret med rynket hals og ermer. Den brede kragen er pyntet med blonder eller tradisjonelt håndarbeid som hekling og hvitsøm. Tidligere ble skjortene laget av lin og andre naturmaterialer.

Forkle

Forkle brukes ikke til dagens festbunad, men var tidligere en viktig del av drakten. Det fungerte både som arbeidsplagg og som pynt ved høytider som konfirmasjon og bryllup.

Hodeplagg

Hodeplagget består av et vevd hårbånd, typleband, og et tørkle kalt plagg. Tørkleet er vanligvis svart ull med frynser, det er oftest i svart ull, enten ensfarget eller med trykt rosemønster, men også hvite bomulls- og silkeskjerf har vært brukt ved spesielle anledninger.

Trøye og ytterplagg

Det finnes to typer trøyer: blåkupte, som brukes til fest, og gråkupte, som brukes til enklere anledninger. Begge er dekorert med løyesaum og sølvdetaljer. Til bunaden hører også vevde sjal som kyrkjetjeld og kyrkjetæpe.

Tilbehør

Bunaden kompletteres med mønsterstrikkede ullstrømper, sokkeband og mufler. Flere av tilbehørene er dekorert med tradisjonelle mønstre og sølvdetaljer.

Ytterplagg

I tillegg til de to trøyevariantene brukes også vevd sjal. Det vanligste kalles kyrkjetjeld og er stripemønstret med hovedfargene rødt og hvitt. En alternativ type kalles kyrkjetæpe og er mønstervevd. Kyrkjetæpe er litt yngre enn kyrkjetjeld.

Den hvite stakken brukes før jentene konfirmeres. Før i tiden var dette arbeidsstakken.

Jenter danser i kvitstakken .
Photo: Adrian Leversby, Visit Norway

Drakdeler herrebunad

Bukse

Buksene er laget av svart vadmel og kjennetegnes av sin lengde og den tradisjonelle skinnforsterkningen bak. Klaffen foran, kalt lok, er rikt dekorert med grønt klede, løyesaum, skinnkanter og sølvknapper.

Seler

Buksene holdes oppe av lærseler med metallspenner. Selene festes til buksa med knapper både foran og bak.

Mat på Sølvgarden .
Photo: Adrian Leversby, Visit Norway

Trøye

Det brukes to typer trøyer til bunaden. Den vanligste er en mønsterstrikket ulltrøye i svart eller sauesvart og hvitt. Den har dekor av svart eller grønt klede med løyesaum og lukkes med sølvspenne i halsen.

Den andre typen kalles gråkupte eller rundtrøye. Den ligner kvinnebunadens gråkupe, men har høyere krage og lukkes ikke foran. Trøya er dekorert med løyesaum, grønt klede og sølvknapper.

Vest

Vesten, lokalt kalt brjostduk eller brusduk, er laget av svart klede med rygg av hvitt vadmel. Den har høy ståkrage, løyesaum og dekorative knapper. En stor sølvspenne brukes som pynt foran.

Skjorte

Skjorten sys i hvitt bomullslerret og ligner kvinneskjorten, men er gjerne litt kraftigere og har smalere blonder. Kragen brettes ned, og skjorten er dekorert med tradisjonelle detaljer.

Strømper, hatt og halstørkle

Til bunaden brukes hvite, mønsterstrikkede strømper med flettede strømpeband. Hodeplagget er en svart filthatt, mens et silketørkle kan knytes rundt halsen under skjortekragen.

Sølv og metallarbeid

Setesdal er et av de områdene i landet som har hatt sterke tradisjoner når det gjelder sølv og annet metall til folkedrakt og bunad. I dag er Setesdal et område der mange mindre sølvsmedverksteder holder de lokale tradisjonene i hevd.

Bunaden pyntes med søljer, knapper, beltespenner og andre sølvarbeider. Mengden sølv varierer etter anledning, og til festbunaden brukes gjerne flere søljer og mansjettknapper.

Det fins mange forskjellige typer søljer, som har tradisjonelt sterke fellestrekk med både Telemark og øvrige deler av Agder.

Mengden sølv reguleres etter anledning, og til festbunaden er det vanlig med halsknapper og to søljer i skjorta samt mansjettknapper.

Den største sølja plasseres øverst. I tillegg brukes spenner i beltet, foran på stakken og strømpebanda. På gråkupta er det sølvknapper, og på blåkupta er det både sølvknapper, lenke og maljer.

Rysstad Sylv .
Photo: Sølvgarden hotell og smie, Rysstad

Symboler i bunaden og setesdalskofta

Korsene i Setesdalsbunaden har både dekorativ og symbolsk betydning. De finnes særlig i broderiet (løyesaum) og i sølvet som brukes på bunaden. Tradisjonelt har korset vært et kristent symbol som uttrykker tro og tilhørighet til kirken.

Setesdal er kjent for å ha bevart mange gamle drakttradisjoner, i folkekunsten og drakttradisjonene i Setesdal hadde korsmotiver også en beskyttende funksjon. Mange mente at kors og geometriske mønstre kunne verne mot ulykke og onde makter.

Begrepet «krulle» viser til en spesiell broderiteknikk i løyesaum på Setesdalsbunaden og den tradisjonelle Setesdalskufta.

Det er et detaljert frihåndsbroderi som sys med tynt ullgarn i buede, sirlige linjer. Krullene brukes på både herre- og kvinnebunader, ofte på hals, bryst, ermer og nederst på plaggene.

Mønstrene har røtter i gamle tradisjoner og ble opprinnelig sett på som beskyttende symboler mot onde krefter, samtidig som de markerte status.

Bunader og lefser på Syrtveit gard .
Photo: Aron Leversby, Visit Norway

Setesdalskofta, Norges mest kjente strikkeplagg

Setesdalsdesignet er et av Norges mest kjente mønster. Dette er den originale lusekoften, strikket i 100% ull, med tinnhekter og vevde bånd laget i Norge. Ulljakken har det velkjente lusemønsteret og de tradisjonelle korsene, som opprinnelig ble strikket inn for å beskytte mot onde ånder.

Den kjennetegnes av «åttebladroser» øverst, «lus» på bolen, tinnhekter og broderte bånd i hals og forkant. Det opprinnelige designet hadde svarte og hvite mønstre, hvor korsene ble strikket for å beskytte mot onde ånder.

Setesdalskofta brukes i dag til hverdags og fest, og nordmenn bruker den gjerne på ski- og fjellturer. Siden den er laget i ull egner den seg også godt rundt bålet og på en kjølig sommerkveld i båten.

Setesdalskofte Norges mest kjente strikkeplagg .
Photo: Adrian Leversby, Visit Norway

Photo: Iselinn Andersen / Visit Sørlandet

Setesdalsbunaden en levende kulturarv

Livlige farger, glitrende sølv, vakre utsmykninger og varm ull.

Setesdalsbunaden kommer fra kommunene Bykle, Valle og Bygland i Setesdal. Området er kjent for å ha bevart en ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad, noe som gjør bunaden helt unik i norsk sammenheng.

Bunaden kjennetegnes av vakre håndverksdetaljer, fargerike stakker, vevde belter, rikt sølvarbeid og tradisjonelle broderier. Den bygger på klær som ble brukt til daglig og fest langt inn på 1900-tallet.

I dag er Setesdalsbunaden et viktig symbol på lokal identitet og kulturarv, og brukes ved høytider, feiringer og andre spesielle anledninger.

Kvinnebunaden

Liv og stakk

Livet på bunaden kalles opplut og er sydd fast til stakken. Bunaden består av to stakker: understakk og svartestakk.

Understakken er hvit og kan brukes alene, mens svartestakken bæres utenpå ved finere anledninger.

Begge har tradisjonelle detaljer som skore, løyesaum og dekorative fargefelt. Oppluten er rikt utsmykket med broderier, bånd og seler kalt faslar.

Belte

Skjorte

Forkle

Hodeplagg

Trøye og ytterplagg

Tilbehør

Ytterplagg

Den hvite stakken brukes før jentene konfirmeres. Før i tiden var dette arbeidsstakken.

Drakdeler herrebunad

Bukse

Buksene er laget av svart vadmel og kjennetegnes av sin lengde og den tradisjonelle skinnforsterkningen bak. Klaffen foran, kalt lok, er rikt dekorert med grønt klede, løyesaum, skinnkanter og sølvknapper.

Seler

Buksene holdes oppe av lærseler med metallspenner. Selene festes til buksa med knapper både foran og bak.

Trøye

Vest

Skjorte

Strømper, hatt og halstørkle

Sølv og metallarbeid

Setesdal er et av de områdene i landet som har hatt sterke tradisjoner når det gjelder sølv og annet metall til folkedrakt og bunad. I dag er Setesdal et område der mange mindre sølvsmedverksteder holder de lokale tradisjonene i hevd.

Bunaden pyntes med søljer, knapper, beltespenner og andre sølvarbeider. Mengden sølv varierer etter anledning, og til festbunaden brukes gjerne flere søljer og mansjettknapper.

Det fins mange forskjellige typer søljer, som har tradisjonelt sterke fellestrekk med både Telemark og øvrige deler av Agder.

Mengden sølv reguleres etter anledning, og til festbunaden er det vanlig med halsknapper og to søljer i skjorta samt mansjettknapper.

Den største sølja plasseres øverst. I tillegg brukes spenner i beltet, foran på stakken og strømpebanda. På gråkupta er det sølvknapper, og på blåkupta er det både sølvknapper, lenke og maljer.

Symboler i bunaden og setesdalskofta

Korsene i Setesdalsbunaden har både dekorativ og symbolsk betydning. De finnes særlig i broderiet (løyesaum) og i sølvet som brukes på bunaden. Tradisjonelt har korset vært et kristent symbol som uttrykker tro og tilhørighet til kirken.

Setesdal er kjent for å ha bevart mange gamle drakttradisjoner, i folkekunsten og drakttradisjonene i Setesdal hadde korsmotiver også en beskyttende funksjon. Mange mente at kors og geometriske mønstre kunne verne mot ulykke og onde makter.

Begrepet «krulle» viser til en spesiell broderiteknikk i løyesaum på Setesdalsbunaden og den tradisjonelle Setesdalskufta.

Det er et detaljert frihåndsbroderi som sys med tynt ullgarn i buede, sirlige linjer. Krullene brukes på både herre- og kvinnebunader, ofte på hals, bryst, ermer og nederst på plaggene.

Mønstrene har røtter i gamle tradisjoner og ble opprinnelig sett på som beskyttende symboler mot onde krefter, samtidig som de markerte status.

Setesdalskofta, Norges mest kjente strikkeplagg

Setesdalsdesignet er et av Norges mest kjente mønster. Dette er den originale lusekoften, strikket i 100% ull, med tinnhekter og vevde bånd laget i Norge. Ulljakken har det velkjente lusemønsteret og de tradisjonelle korsene, som opprinnelig ble strikket inn for å beskytte mot onde ånder.

Den kjennetegnes av «åttebladroser» øverst, «lus» på bolen, tinnhekter og broderte bånd i hals og forkant. Det opprinnelige designet hadde svarte og hvite mønstre, hvor korsene ble strikket for å beskytte mot onde ånder.

Setesdalskofta brukes i dag til hverdags og fest, og nordmenn bruker den gjerne på ski- og fjellturer. Siden den er laget i ull egner den seg også godt rundt bålet og på en kjølig sommerkveld i båten.

Setesdal Kulturpatrulje