Tradisjonelt håndverk vekkes til live igjen
Det planlegges å bygge en ny stavkirke i Rysstad i Setesdal. Prosjektet har som mål å bygge kirken på gamlemåten, med bruk av tradisjonelle teknikker og materialer. Dette inkluderer blant annet bruk av hest, smed og øks i stedet for moderne maskiner. Slik bygging har ikke blitt gjort i Norge på 800 år. Gjennomføringen av prosjektet vil gi et betydelig løft for kulturturismen i Setesdal og bidra til vekst og flere turister.
1000 menn i arbeid
Stavkirken er et kulturhistorisk byggeprosjekt som har som mål å sikre kunnskapsformidling og kompetanseheving innen tradisjonshåndverk. Setesdal stavkyrkje vil være en attraksjon allerede under byggeprosessen, med både elever fra videregående skoler og fagfolk i arbeid. Det planlegges at rundt 1000 personer totalt skal være involvert i byggingen.
Stavkirken reises som en del av et større dokumentasjons og utviklingsarbeid knyttet til norsk byggeskikk og immateriell kulturarv. Prosjektet er forankret i både lokale og nasjonale fagmiljøer, og gjennomføringen vil gi et betydelig løft for kulturturismen i Setesdal.
Museum, kulturarena og undervisningsbygg
Etter byggeperioden skal stavkirken drives videre som museum og undervisningsbygg, samt fungere som en kulturscene for visning av både lokal og nasjonal scenekunst.
Bygget skal ikke vigsles. Det betyr at det ikke innvies som et hellig rom gjennom en formell kirkelig handling, men brukes til andre formål. Det vil også være mulig å leie det til private seremonier for dem som ønsker det.
Prosjektet skal være åpent for publikum under hele byggeprosessen og vil fungere som en attraksjon gjennom hele perioden. Underveis vil det foregå aktiviteter som smedarbeid, treskjæring og tilpassing av tømmer, noe publikum får mulighet til å se og oppleve på nært hold. Dette gir besøkende innsikt i stavkirken som en viktig arkeologisk og historisk kilde.
Hylestad portalene som viktigste kilde
Setesdal er kjent for å være rik på kulturminner. Det er dokumentert menneskelig aktivitet i dalen gjennom nesten hele forhistorien, fra tidlig steinalder og frem til nyere tid. Det antas at stavkirken i Rysstad ble reist rundt 1175, men dette er usikkert. Den viktigste kilden vi har til denne tiden er Hylestad portalene. Portalene utgjør deler av inngangspartiet til den gamle stavkirken og er dekorert med utskårne scener fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane. Sigurd er en germansk og nordisk helteskikkelse, og motivene har hedensk opphav.
På den høyre portalplanken er sagnet om Sigurd skåret i medaljonger, slik vi kjenner det fra manuskripter, malerier og dekor i engelske og franske tekster fra slutten av 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motivene mer inn i hverandre, med uttrykk som er kjent fra tekstilarbeider, blant annet fra Osebergskipet.
Hylestad portalene, som skal gjenskapes i Setesdal stavkyrkje, regnes som de mest kjente portalene fra norsk middelalder. Motivet på dagens 1 krone mynt er hentet fra disse portalene, og både den gamle 50 lappen og tidligere frimerker har hatt motiv fra Hylestadportalen. Portalene befinner seg i dag på Historisk museum i Oslo.
Rekonstruksjon av Borgund stavkirke
Georadarskanning av området på Bjørgum, der Hylestad stavkirke tidligere stod, har gitt eksakte mål som danner grunnlaget for rekonstruksjonen. Stavkirken skal bygges som en prosessuelt autentisk rekonstruksjon av Borgund stavkirke. Byggetegningene baseres på scanninger utført av NIKU, som gir detaljert informasjon om dimensjoner og eventuelle skjulte konstruksjoner.
Stor internasjonal interesse
Setesdal stavkyrkje er planlagt ferdigstilt i 2029 eller 2030, men byggeplassen har allerede mottatt internasjonale besøk, både fra turister og medier. Interessen fra utlandet er betydelig og økende.
