Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search

Lyden av Setesdal

Sigrid Bjørgulvsdotter Berg in her traditonal folk costume in Setesdal, Southern Norway .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet
Sigrid Bjørgulvsdotter Berg in her traditonal folk costume in Setesdal, Southern Norway .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet

Stev, dans og spill fra Setesdal stod lenge i fare for å dø ut. Nå hylles den særegne kulturarven av en hel verden.

Setesdal, midt i hjertet av Agder, er ikke bare kjent for majestetiske fjell, vakre bunader, gammel byggeskikk og rike håndtverkstradisjoner. Setesdølene er også svært stolte over sine lange og levende folkemusikktradisjoner.

Annbjørg Lien playing Hardanger fiddle at Rysstad in Setesdal .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet
Annbjørg Lien playing Hardanger fiddle at Rysstad in Setesdal .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet

Sigrid Bjørgulvsdotter Berg har folkemusikk i hjertet og i blodet. Hun er nemlig datter til den kjente kvederdronningen Kirsten Bråten Berg, og vokalist i folkemusikkgruppa Ugagn.

Sigrid Bjørgulvsdotter Berg .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet
Sigrid Bjørgulvsdotter Berg .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet

"Jeg er veldig glad i folkemusikktradisjonene våre, og opptatt av historiene som følger med. De er mitt bånd tilbake til slekta, og en viktig del av min lokale identitet. Tonene og tekstene som ble komponert og skrevet den gang er like aktuelle i dag, og det gir meg en tilhørighet i historien hvor jeg jo egentlig er bitteliten. På den måten låner jeg litt av en felles arv, som jeg så gir videre igjen til andre."

Sigrid Bjørgulvsdotter Berg in national costume bunad from Setesdal southernmost Norway
Sigrid Bjørgulvsdotter Berg in national costume from Setesdal southernmost Norway.
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet

Sigrid Bjørgulvsdotter Berg i Setesdalsbunaden

Dype røtter

Stevkunst, dans og spill er en praksis som har blitt nedarvet fra generasjon til generasjon i Setesdal siden 1700-tallet, og de tre uttrykksformene er vevet tett sammen.

Den instrumentale musikken som blir spilt på hardingfele, fele, eller munnharpe kalles for slåtter. Disse slåttene, og dansen som hører til denne musikken, blir videre kalt for setesdalsgangar. Det er en pardans der man kan danse ett par alene, eller i ring med partnerbytte. Det kan danses på greileik, med fin og høvisk framtoning, eller på sprekleik. Da er danseren i toppform og gjør spreke kast i dansen.

I pausene mellom dans og spill blir det ofte sunget, eller rettere sagt - kvedet - et stev. Stevet er et enkeltstående vers på fire linjer med enderim, og det har karakteristiske stiltrekk med spesiell stemmebruk og rytmisk særpreg.

Når flere personer kveder stev til hverandre kalles dette for stevjing eller stevleik, mens sang til dans kalles slåttestev. Slike slåttestev ble ofte brukt dersom det ikke var en spelemann til stede.

"Når jeg kveder et stev formidler jeg et budskap som har vært innom mange sjeler og mange åndelige nivå. Jeg føler meg tett på mine forfedre da."

Sigrid Bjørgulvsdotter Berg in her national costume from Setesdal, Norway .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet
Sigrid Bjørgulvsdotter Berg in her national costume from Setesdal, Norway .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet
Stev from Setesdal performed by Sigrid Berg .
Photo: Visit Sørlandet
Stev from Setesdal performed by Sigrid Berg .
Photo: Visit Sørlandet

Stevtradisjoner

"Stevet har vært måten folk her i Setesdal har uttrykt seg på i flere hundre år. Selv bruker jeg det mest i sosiale settinger i folkemusikkmiljøet. Det er en fin måte å kort oppsummere budskap, kommentarer eller stemninger på. Får du svar er stevleiken i gang, og det blir kanskje en helt egen historie ut av det. Men stevet kan også komme i det stille, når det resonerer med det du opplever rundt deg."

Stevene kan formidle livsvisdom eller følelser. De kan også skildre mennesker, dyr eller natur. Eller de kan være humoristiske og litt på kanten.

"Som kveder har jeg en egen stevbank med favorittstev. På den måten blir de mine, selv om de jo også er folkets, og på den måten blir de vernet om. Med sin korte og konsise form rommer stevet så sterke og presise beskrivelser fra sinnet, og det treffer rett i hjertet. For meg er det kunst, og siden det finnes i så utallige mengder, med beskrivelser av så mye stort og smått i hverdagen - også brukskunst. Som et soundtrack til selve livet."

Setesdølene kveder stev til fest og i bryllup, bursdager og konfirmasjoner. Stevet blir også brukt i avisinnlegg, i politiske sammenhenger og i reklame.

På folkemusikkpub og i andre sosiale settinger vil man ofte kunne oppleve at det spontant oppstår en stevleik. Den innledes ved at en person i rommet reiser seg og kveder et stev, og så får man et svar tilbake i form av et nytt stev fra en annen person, som igjen utløser respons fra en tredje. Dermed er dialogen i gang.

"I stevleik gjelder det derfor å ha et stort stevrepertoar og være kjapp til å hente frem fra hukommelsen det stevet som passer best. Vi som deltar i stevleiken må derfor hele tiden lære oss nye stev om ulike tematikker. Slik holdes stevtradisjonen levende." forteller Sigrid.

Fakta om stev

• Vi skiller mellom gamlestev og nystev.
• Gamlestevet dateres tilbake til 1200-tallet. Her er det andre og fjerde linje som rimer, og budskapet er ofte vevd inn i naturskildringer.

Ingjen fugle fyke så hågt, 
som grågåsi mæ si unga. 
Å ingjen orme stinge så sårt, 
som falske mannetunga.

Gamlestevet ble fortrengt av nystevet på slutten av 1700-tallet. Nystevet var nemlig mer personlig farget og lot følelsene komme åpent til syne. Her rimer linjene parvis.

Fonn i fonn ette dokko kringe,
mæ heian bere si grøne bringe.
Evst å toppo der æ da blå,
Kore kan du venare syn få sjå?
Jon Bjørgulvson Rysstad (1877-1966)

• Det er registrert svimlende 30.000 - 40.000 nedskrevne stev fra Setesdal, og rundt 40 ulike stevtoner som kan brukes på stevtekstene som finnes.

Lazy days in Setesdal
Lazy days in Setesdal.
Photo: Marit S. Kvaale

Under sterkt press

Setesdalskulturen har flere ganger vært truet av samfunnskrefter som har villet den til livs.

På 1880-tallet gikk det en religiøs vekkelse over dalen, og alt som minte om synd ble bannlyst. Fela var djevelens instrument, og de endte gjerne sine dager på bålet.

På 50- og 60-tallet var det påvirkning fra populærmusikken som for alvor truet tradisjonene, og mange fryktet at de nå ville dø helt ut. Heldigvis kom sekstiåtterne og den grønne bølgen som førte til en økt interesse for de gamle og lokale tradisjonene.

Det er takket være disse ildsjelene og ressurspersonene som har kommet etter dem, at kulturutrykkene i Setesdal lever i beste velgående i dag.

Dans, spill, stev og stevleik fra Setesdal blir sett på som så verdifulle tradisjoner at de i 2019 havnet på UNESCOs liste for immateriell kulturarv.

Culture and national costumes in Setesdal .
Photo: Anders Martinsen
Culture and national costumes in Setesdal .
Photo: Anders Martinsen

Annbjørg Lien er en av Norges mest kjente felespillere og folkemusikere.

Annbjørg Lien is one of Norway's most famous fiddlers and folk musicians .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet
Annbjørg Lien is one of Norway's most famous fiddlers and folk musicians .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet

Hun jobber nå med å videreformidle og følge opp Setesdals UNESCO-status i den 3-årige prosjektstillingen SETESDALSFOLK, initiert av Agder fylkeskommune.

Hardingfele, Hardanger fiddle traditional instrument in Setesdal Norway .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet
Hardingfele, Hardanger fiddle traditional instrument in Setesdal Norway .
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet

UNESCO-status

I 2019 havnet dans, spill, stev og stevleik fra Setesdal på UNESCOs liste for immateriell kulturarv.

Med immateriell menes folkediktning, språk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer, tradisjonelle håndverksferdigheter, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen. I motsetning til den materielle kulturarven, som bygg og monumenter, er den immaterielle kulturarven svært sårbar.

"For at Setesdalskulturen ikke skal dø ut, er den avhengig av praktiserende utøvere som kan føre arven videre. Derfor er rekruttering helt vesentlig skal vi klare å holde kulturtradisjonene i Setesdal i hevd."

Annbjørg Lien er en av Norges mest kjente felespillere og folkemusikere. Hun jobber nå med å videreformidle og følge opp Setesdals UNESCO-status i den 3-årige prosjektstillingen SETESDALSFOLK, initiert av Agder fylkeskommune.

"Jobben min er å så små folkemusikalske frø i hverdagen til setesdølene. Skape entusiasme og interesse, og revitalisere en eminent tradisjon. Fremover skal det bli like vanlig å kvede stev og danse setesdalgangar som å gå i butikken".

Annbjørg Lien playing Hardanger fiddle at Rysstad in Setesdal
Annbjørg Lien playing Hardanger fiddle at Rysstad in Setesdal.
Photo: Victoria Nevland©Visit Sørlandet

Frakken som Annbjørg Lier har på heter ‘Setesdalslåwwli’ og er redesign av Kristin Elise Halkjelsvik.

UNESCO-konvensjonen for immateriell kulturarv ble signert av Norge i 2007. Det betyr at også den norske stat forplikter seg til å verne om Setesdalstradisjonene. I alle år er det utøverne selv som har båret på dette ansvaret alene.

"Et slikt felles løft kan føre til en fornyet, stolt og sterk kulturidentitet i Setesdal. Det er nå en økende bevissthet, særlig blant barn og unge, på hvor man hører hjemme."

Det er også viktig å være bevisst på at denne listingen er en spennende mulighet for regionen Agder, og også et felles kvalitetsstempel for folkemusikk og -dans i Norge, mener Annbjørg.

"Som nasjon er vi nå såpass voksne at vi kan hvile i stoltheten av vår egen folkemusikk, og det er denne eminente tradisjonen og identiteten som gjør at utlendinger ønsker å komme hit. De vil oppleve ekte vare, og de ønsker å bli berørt."

Les mer om kultur i Setesdal og på Sørlandet

Tilbake til toppen

Your Recently Viewed Pages