Bakenfor galleriene i kunstbyen Risør

Bibiche Mourier og Corrina Thornton har lunsjpause da vi stopper ved Risør Kunstpark. Sola steker og skaper sørlandssommer på sitt beste. Men nå er matpausen over. Lunsjen er spist opp, vannmuggen og kaffekoppene tømt, det er på tide å gå tilbake til arbeid.

Ikke at det er så gærent heller. Siden det gamle gymnaset ble gjort om til kunstpark i 1991, har Risør kunnet lokke med et av landets flotteste atelierfellesskap. Med romslig, lyst utstillingslokale og en kafé som serverer sushi det går gjetord om i mils omkrets, i første etasje. Og 14 luftige atelierer i etasjen over.

Kvinnen som startet kunstbyen

I ett av dem står Bibiche og glaserer en himmelblå keramikkbolle, formen og de hvite rillene sender tankene til hjerteskjell. Rundt henne skaper tusenvis av glass og bokser, blomster, pensler og teipruller liv på hyller og bord.

Mest slående er likevel lyset. Store vinduer i to høyder fyller atelieret med luft og lys.

Det er perfekt for en kunstner som lar naturen inspirere seg. Og nokså uvanlig.

– Da jeg flyttet hit, hadde jeg alltid hatt verksted i kjellere eller kjellerliknende lokaler. I det første måtte jeg helt inn til vinduene for å kunne se om det var overskyet, forteller hun.

Den pariserfødte keramikeren har en stor del av æren for at Risør har blitt en ekte kunstby, ikke bare om sommeren men hele året. I 1976 etablerte hun og flere andre kunstnere kunstgruppen Villvin. Nå driver den både det helårsåpne Galleri Villvin og Villvin Kunsthåndverkmarked, hvor over 100 kunsthåndverkere inviterer til skattejakt fra bod til bod etter keramikk, glass, tekstil, metall, lær, tre, papir og pilflett.

Og Risør har flest kunstnere, atelierer og stipender i hele det gamle Aust-Agder.

Som å åpne gardinene

Walisiske Corrina Thornton er ett av bevisene på at stipendene virker. I 2015 fikk hun det største og gjeveste av dem, Risør kommunes kunstnerstipend på over 200.000 kroner. Nå, fem år senere, står hun i kunstparken og kjevler keramikkleiver som snart skal bli til smekre vaser.

Alle som mottar kunstnerstipendet, må bli i Risør i ett år. Corrina fikk kjæresten til å flytte etter, kjøpte hus og ble boende.

– Jeg trivdes så godt. Jeg så sørlandskysten fra flyet da jeg dro til Norge for første gang, og husker jeg tenkte: «Så vakker den er». Da jeg endelig kom hit, etter seks år i Bergen, var det som å åpne gardinene, smiler hun.

Trives gjør også Terje Vestervik, som byttet Oslo mot Risør da han mottok kommunens stipend i 2018 – og ble værende i sørlandsbyen.

– Det er kjempefint miljø her, og det skjer ting. Det har mye å si for min del, fastslår han og slenger seg ned i den turkise sofaen i atelieret sitt. «Do you feel relaxed now?» spør den røffe tegningen han har teipet opp på veggen.

Om ikke avslappet, ser Terje i hvert fall komfortabel ut der han sitter.

– Jeg gikk fra å ha en pult i Oslo til å ha et studio her. Det gjør meg friere, sier han.

Et galleri med utsikt

I atelieret til Ola Steen blir det ingen tid til å sette seg ned. Grafikeren, som er innkjøpt av både Nasjonalmuseet og Riksgalleriet, har altfor mye å vise frem.

– Vent litegrann, ber han og trekker ut skuff etter skuff i tegningskapet før han endelig finner det han leter etter: Tresnittet «Harvest», der en fisk av dyprøde prikker svømmer ned mot bunnen.

Etter en snartur nedom verkstedet i kjelleren, begir vi oss ut i sola. Vi må jo se sommergalleriet hans. Det er Risørs – og kanskje Sørlandets – mest spektakulære. 

Håndlagde skilt viser vei gjennom smugene i trehusidyllen på Kamperhaug og opp en steintrapp, til vi endelig står ved Galleri Branntårnet. I det hvite, ranke tårnet holdt byens brannmenn vakt helt til 1968, med utsikt over både hele byen og store deler av skjærgården utenfor.

Her stiller Ola ut sin kunst hver sommer, med bilder på hver trappeavsats – og alltid med seg selv til stede.

– Å være her selv er en del av prosjektet. Jeg får alltid veldig god kontakt med dem som kommer, lokalet er jo så lite. Men jeg får plass til forbausende mange bilder, smiler kunstneren.

At du garantert også kommer til å glane storøyd ut gjennom de høye vinduene, er helt greit. Det er lov. Du kan til og med benytte anledningen til å peile ut de neste galleriene du vil besøke. For i kunstbyen Risør er de mange.