Ferieparadiset som lever hele året

– For meg er Korshamn et ferieparadis, sier Åse Jorunn Kokaas.

Fra der hun står, på toppen av losenes gamle utkikkspunkt Vakthusheia, er det lett å se hva hun mener. Herfra skuer vi utover alt hva en sørlandsk sommerdrøm skal inneholde: 
Asurblå sund som kjæler seg vei mellom øyer, holmer og svaberg. De hvite husene og røde sjøbodene på sagaøya Sælør. Og like uti skjærgården ligger storhavet, med blå horisont hele veien fra Lindesnes til Lista.

Da vi går litt lenger ut mot kanten, kommer også selve basen for ferieparadiset til syne: Uthavna Korshamn, hvor Åse driver overnattingsstedet Korshamn Rorbuer.

Idyllen «Uti havna»

I likhet med alle uthavnene på Sørlandet er Korshamn bygd for en verden hvor havet var hovedvei og sundene boliggater. Hele 15 av stedets adresser ligger på holmer og øyer du må i båt for å komme til. Og selv på det som føles som «fastlandet», veifaste Revøy, fortsetter hovedgata langt etter at bilene må stoppe.

– Vi kaller den bare «Uti havna», forteller Åse om «veien» som snor seg rundt husveggene og prydbuskene sørover mot havet.

Den sjarmerende gangstien er så smal at du må passe på klærne hvis et av husene er nymalt. Bedene du passerer, bugner som om huseierne er med i en hagekonkurranse.

Det er et svingete lite eventyr du aldri blir lei av å gå.

En levende uthavn

Samtidig er Korshamn på ingen måte et vakkert utendørsmuseum. Her er det fortsatt lys i husene hele året, selv ute på Holmen, og profesjonelle fiskere legger ut på havet om morgenen. All fisk til undervannsrestauranten Under fiskes for eksempel fra Korshamn.

Til og med nærbutikken klamrer seg fast til helårsdrift – til tross for at hele Revøy så vidt har over 100 fastboende.

Butikkdriften ville aldri ha gått uten et av uthavnas aller mest sjarmerende trekk: Fellesskapsfølelsen. Hver gang Asko-bilen kommer til butikken med varer, stiller et knippe av bygdas pensjonister opp på dugnad med å sette maten på plass i hyllene!

– Det er klart vi må trå til. Og dette er jo bare hyggelig, smiler Karl Reidar Pedersen mens han fyller fryseboksen med pinneis.

Som grendelagsleder, og dermed indirekte butikkens største aksjonær, er han tydelig på at dugnadsinnsatsen er viktig.

– Butikken er alfa og omega for Korshamn. Den balanserer på eggen, så vi blir aldri rike. Men den går rundt, konstaterer han.

Lykken i havet

All sjarmen og skjønnheten innenfor bryggene til tross, er Korshamn fortsatt vendt mot havet, som skvulper eller bryter – alt etter været – rett der ute. Takket være Korshamn Rorbuer er det mange måter å utforske både bølgene, skjærgården og livet i dypet på.

Ikke bare har overnattingsstedet 17 båter til utleie – over dobbelt så mange som antall utleieenheter. Feriegjestene har også et hav av andre sjøbaserte opplevelser å velge mellom.

Du kan leie SUP-brett, kajakker, sykler, våtdrakter og snorkelutstyr, eller velge blant et rikt tilbud av organiserte aktiviteter:

En lokal fisker tar med turister på havfiske og krepsefiske. Katamaranen «Bella» kan ta deg med på øyhopping eller selsafari, og ved kaia ligger den gamle reketråleren «Kåre» parat for å dunk-dunk-dunke utover skjærgården på smeigetur i koselig totakt.

– I sommer skal vi også ha guidede kajakkturer. Og så setter vi i gang med havgolf utenfor Kjøpsøy. Havgolfballene er av fiskefôr, så det blir gode dager for fisken, smiler Åse.

Olav den hellige i skjærgården

Selv om øyene er mange, er to stopp nærmest obligatoriske på en øyhopping fra Korshamn: Sutnøy og Sælør. Førstnevnte lokker med en finkornet, lys sandstrand innerst i en lun bukt, perfekt for varme sommerdager.

På Sælør må bading skje fra brygga eller et svaberg. Men strengt tatt er ikke dukkerten poenget med å dra dit. Den vakre øygruppa helt ytterst i havgapet er nemlig historisk grunn!

Olav den Hellige overvintret her i 1028, og til sammen besøkte 8 av de norske sagakongene øyene. Senere ble det smale sundet mellom de to hovedøyene en populær nødhavn langs kysten – en trygg havn å vente i ly før skipene krysset forbi Lindesnes. På det meste bodde 92 personer her ute, og uthavna hadde både skole og butikk helt frem til 1971.

I dag er det bare idyllen igjen. Velholdte trehus. Duften av saltvann. Blomsterengene i utmarka. Og skipene som stamper forbi der ute på havet, altfor store til å trenge hverken ly eller loshjelp fra Sælør.

Misunne dem trenger du ikke. Du er jo i Korshamn. I ferieparadis.