Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search
or search all of Southern Norway
Høsttur til Spornes i Arendal
Høsttur til Spornes i Arendal.
Photo: John M.R. Jørgensen
Campaign
Course
Event
Partner
Media
Meetings
Travel Trade
La deg inspirere til å dra ut for å sanke, høste og smake på høstens goder som bær, sopp og andre spiselige vekster. Det bugner i skog og hei, så det er bare å ta for seg.

I Norge er vi så heldig å ha denne muligheten gjennom Allemannsretten som er nedfelt i Friluftsloven. Den gir oss alle rett til å kunne høste i naturen rundt oss. Å sanke er noe vi alle kan gjøre når som helst på døgnet, når vi er på vei hjem fra jobb, eller på en spasertur en ettermiddag eller en dag du har fri.

På høsten bugner den norske naturen av moden sopp og bær. De fleste er klar over at man kan plukke godsaker fra naturen på fjellet og i skogen. Men har du sett ordentlig etter i nærmiljøet, eller rett utenfor inngangsdøra din? Sjansene er faktisk store for at du kan få deg en friluftslivs opplevelse rett utenfor ytterdøren din. Titt nøye etter hva som vokser rett utenfor hagegjerdet ditt, kanskje er det noe spiselig og godt!

Det er ikke vanskelig å begynne med sanking. Man trenger ikke mye tid, stor kunnskap eller spesielt utstyr. Ta med deg en kurs, boks eller pose og dra ut og plukk blåbær, tyttebær, krøkebær, markjordbær og villbringebær.

At fangsten ikke alltid blir så stor, gjør ingenting. Lurer du på hvorfor du skal gidde å plukke bærene dine selv, når du bare kan stikke og kjøpe dem på butikken?

Her får du fem gode grunner for å plukke bær:

  1. Bær er gratis.
  2. Bær er sunt.
  3. Bærplukking er bra for miljøet.
  4. Bærplukking er både aktivitet og terapi. 
  5. Bær smaker fantastisk.

Vil du ha oppskriften på en perfekt søndag?

Inviter med deg noen på bærtur og og lag en klassisk bærpai. Dere trenger til fyllet: 400 gram bær og 100 gram sukker, og til bunnen: 200 gram hvetemel. 150 gram smør. 2 ss iskaldt vann. Sett ovnen på 200 grader.

Kna sammen smør og mel, tilsett vannet slik at det blir en jevn deig. Klem deigen jevnt utover i en paiform, prikk bunnen med en gaffel og hell de nyplukkede (blå)bærene utover. Dryss sukkeret jevnt utover bærene. Stekes midt i ovnen i ca en halvtime.

Avkjøl og server med is eller vaniljesaus.

Blåbærbåt til England fra Agder

Visste du at det gikk to båter hver uke stappfulle av blåbær til England på 1920-tallet? Agder-fylkene har eksportert masse blåbær til England helt fra 1800-tallet. I perioden 1923 -1935 ble 3,6 millioner liter blåbær eksportert til gruvedistriktene i Nord-England. Bygdene som leverte mest bær var Åmli, Gjøvdal og Froland. En blåbærkurv på 3,5 liter ble i 1925 solgt for kr 5,25 på markedet.

Eksporten av blåbær gikk fra Arendal med Englandsbåtene «Bessheim» og «Blendheim» over til Newcastle to ganger i uka og var da framme på markedet etter to dager. Det gikk også Englandsbåter med bær frå andre byer som Kristiansand, Stavanger, Bergen og Oslo. I 1923 ble Aust-Agder bærlag etablert som det første i landet. Bærlaget organiserte transport, pakking og kontroll av kvaliteten på bæra. Organisering i bærlag førte til rekordøkning i eksporten.

Fra boka Aust-Agder Landbruksselskap 150 år. Forfatter Andreas Vevstad
Fra boka Aust-Agder Landbruksselskap 150 år. Forfatter Andreas Vevstad.
Photo: Aust-Agder Landbruksselskap

Norske blåbær i havna i Newcastle.

Aust-Agder bærlag kåret i mange år de beste bærplukkere i fylket, og de mest effektive kunne klare opp mot 400 kg på en sesong. En person kunne på 1920-tallet tjene 600- 700 kr på en sesong, og når en sammenligner dette med et budsjett for en liten innlandskommune som Gjøvdal kommune som var på 29 000 kr, og bærplukkinga ga innbyggerne en samlet inntekt på 21 000 kr.

Distriktslegen i Åmli uttalte i mellomkrigstida dette:
- I blåbærtida hadde eg lite å gjere, for då hadde ingen tid til å vere sjuke.

Det ble behov for effektivisering av bærplukkinga og egne bærplukkere ble konstruerte. Mange av disse er lagd av hermetikkbokser med “tenner” som var loddet på. Sponkurv-produksjon ble også igangsatt til frakt av blåbæra til England.

Rensking av blåbæra krevde også egnet utstyr og det ble utviklet en bærrenne.

Du kan lære mer om bærplukkerhistorie på Elvarheim museum i Åmli.

Bærkorger og bæplukker fra utstillinga «På bærtur» hos Elvarheim museum
Bærkorger og bæplukker fra utstillinga «På bærtur» hos Elvarheim museum..
Photo: Elvarheim museum

Bærkorger og bæplukker

Nydelige blåbær

Blåbær er vår vanligste bærsort, og bjørnen er den mest kjente blåbærelskeren. En fullvoksen bjørn kan spise opp til 200 liter bær på ein dag! Blåbærbusken er blant de plantene som dekker det største arealet i Norge, og på denne utvikles saftige blå bær som modnes tidlig på sommeren. Fruktkjøttet er fiolett og fargen sitter fort på bærplukkerens fingre. 
 
Blåbærbusken vokser i store mengder i lavlandet, helst i nærheten av skog eller heier. Bærene er tradisjonelt ettertraktet til safting og sylting, og er meget rike på antioksidanter.

Artig å vite:

  • I folkemedisinen er blåbær kjent for sin stoppende virkning ved diare og de skal også ha effekt på sukkersyke.
  • I følge gammel overtro skulle gravide holde seg unna blåbærskogen -for ellers kunne barnet få fregner eller bli full av føflekker.
  • Blåbær skal gjøre godt for synet. Derfor spiste engelske jagerflygere blåbær under krigen for å bedre sitt nattesyn i kampen mot tyskerne.
Håndfull blåbær fra Gjerstad
Håndfull blåbær fra Gjerstad.
Photo: Hildegunn Skage Teinum

En håndfull blåbær

Tyttebær

Tyttebær er vår nest viktigste bærsort, og modnes på slutten av sommeren og tidlig høst. Bærene er lette å plukke fordi de er faste og henger i klaser. Tyttebær er syrlige på smak og du finner de i lyngheier og på åpne steder i skogen, gjerne i hogstfelt. Tyttebærene kan du koke og tilsette søtstoff før de brukes enten i syltetøy, kompott, som saft eller sirup. Det enkleste er å røre tyttebæra med sukker, og som deretter kan fryses. Da smaker den himmelsk sammen med kjøtt, ikke minst til vilt. Trollkrem er en populær dessert med tyttebær.

Artig å vite:

  • Tyttebærkrigen mellom Norge og Sverige i 1788 var ikke en krig om tyttebær, men krigen fikk sitt navn fordi soldatene plukket mye tyttebær.
  • Tyttebær er en gammel legeplante som etter folketroen skal motvirke urinveisinfeksjon.
  • Drangedal i Telemark har tyttebær i sitt kommunevåpen.
Tyttebær hos Hillestad feriesenter Fosslaug i Åmli
Tyttebær hos Hillestad feriesenter Fosslaug i Åmli.
Photo: Anne Lise Norheim

Tyttebær hos Hillestad feriesenter i Åmli

Tyttebærplukking i gamle dager

På Sørlandsbanen ble det satt opp egne “tyttebærtog” langs rike bærtrakter i indre deler av Agder. Togene gikk fra Kristiansand til Herefoss og mellom Arendal og Treungen om morgenen og med retur på kvelden. Passasjerene kunne stige av på alle stasjonene underveis.

Togene var stappfulle og i Agderposten den 30. august 1943 kunne man lese følgende: “1800 mennesker tilbake til byen med “tyttebærtoget” og med dem 20-40 000 liter med bær.”

Krekling

Krøkebær / krekling er en liten eviggrønn plante i kreklingslekten i lyngfamilien og finnes ofte høyt til fjells. Den trives i myrområder, høyfjell og i gran- og furuskog. Kreklingen er blåsvarte bær med mange små steiner i bæret. De er spiselige, men bærene smaker ikke mye, De egner seg godt til saft, vin og gele, og smaker best etter en frostnatt da den får litt mer sødme. Modnes på senhøsten.

Artig å vite:

  • Det fantes tre typer krøkebærbusker som var kjent blant barn på Færøyene lenge før botanikeren Martin Vahl skrev om krøkebær i 1787.
  • Fordi krøkebær er kjent for å være vanndrivende er det blitt sagt at barn kunne tisse på seg om natta dersom de spiste for mye krøkebær.
  • I år med lite blåbær og tyttebær spiser bjørnen ofte mye krøkebær før den går i vinterdvale.
Vintlands bringebær
Vintlands bringebær.
Photo: Jacob Johannes Buchard / Visit Sørlandet

Bringebær

Bringebær

Bringebær er en busk i rosefamilien og vokser på steinete steder, på hogstflater og trives godt på steder der det har vært inngrep som kvisting av kantvegetasjon og veibygging. Bringebærene er moden for plukking midt på sommeren. Bringebæra er på grunn av det høye sukkerinnholdet svært utsatt for angrep fra sopp og innsekter. Enkelte år er det spesielt mye mark i bringebær. Da kan det være litt av et tålmodighetsarbeid å plukke bringebær. Om vi likevel får i oss et og annet kryp, må trøsten være at de er helt ufarlige. Hagebringbær er større og mer smakløs enn villbringebær.

Artig å vite:

  • I folkemedisinen ble det anbefalt å bruke bringebærsaft mot betente mandler, hoven drøvel og hudløs hals. Bringebær beskyttet også mot abort.
  • Form og farge minner mye om et hjerte. Fra gammelt av er derfor bringebærsaft sett på som et middel mot hjertelidelser.
  • Bladene fra bringebærbuskene er aromatiske og kan tørkes og brukes som te. Teen fungerer avslappende og skal blant annet være fin mot menstruasjonssmerter.

Romtopf

En måte å konservere bær på er å lage “Romtopf” som enkelt forklart er bær som legges oppå hverandre i et stort glass med sukker og rom og kan stå og godgjøre seg helt fram til jul før de plukkes opp av glasset og blir til en nydelig og søt dessert. Server den søte romtrukne bæra med vaniljeis.

Nordens svar på oregano

Det er også mange andre ville vekster som man kan sanke og spise. Visste du at Burot er nordens svar på oregano og at Mjødurtblad og stilk lukter krydret, mint og mandler? Svarthyll kan du bruke til å lage god saft. Rylliken som står der hvit og fin nesten hele året gjennom har blader som er pepper- og lakrisaktige kan brukes som krydder. Du kan lese mer om hvilke ville vekster som er egnet og få tak i sankevetthåndboken.

Sopp sanking på Sørlandet
Sopp sanking på Sørlandet.
Photo: Benthe Skrøvje

Sopp

Sopp

Soppskogen er også svært fristende med sine matskatter, men den kan også virke litt skremmende når man er nybegynner. Heldigvis finnes det foreninger (Norges sopp- og nyttevekster) som har som formål å hjelpe deg og familien å bli trygg i soppskogen. De inviterer ofte til soppturer om høsten, og det er en fin måte å lære seg og bli kjent med sopplukking.

På en sopptur er det også soppkontroll, slik at ingen går hjem med giftsopp. Det er også utviklet en digital soppkontroll, og denne appen lar deg enkelt laste opp bilder av sopp du finner. Soppkyndige går gjennom bildene og svarer på om det er en matsopp eller ikke. I tillegg kan du finne nærmeste soppkontroll, oversikt over ulike sopparter og råd for soppturen.

Nyttige lenker:

For å høste og plukke så kan vi anbefale disse stedene

Her får du tips til steder du kan dra på Sørlandet for å høste og nyte av naturens spiskammer og delikatesser nå i høst:

Du får ikke bare kjøpt godt syltetøy på glass fra Røyland Gård, men du kan også dra dit for å plukke selv. Gården kan også ta i mot “plukkere” for overnatting på forespørsel.

Evje ligger midt i spiskammerset for høsting og plukking, så her er det bare å sjekke inn på Dølen Hotell og spørre vertinnen på stedet om egnede steder for å finne bær.

På Hægebostad finner du Heddan Gjestegard som ligger midt i naturens spiskammers og er egnet for en helg for plukking og høsting.

Hos Eikerapen Gjestegard har du naturen og mase egnede plukkesteder rett utenfor, og her kan du og familien tilbringe en helg nå i høst.

I Åmli finner du Hillestad Feriesenter vakkert beliggende ved Tveitvatnet i Tovdal og da befinner du deg midt i plukke-mekka for alle høstens goder.

Rundt Arendal og i nasjonalparken Raet finnes det mange flotte steder som egner seg for plukking og høsting.

Les mer om matopplevelser på Sørlandet

Back to Top

Your Recently Viewed Pages