Et besøk på Næs Jernverksmuseum er en reise tilbake i tid. Her ble det produsert de vakreste smijernsovner, kanoner, munkejern, verktøy, nøkler, beslag og hengsler til dører, smijernsporter og rekkverk, men også råjern til andre produsenter. 

Næs Jernverksmuseum er et av de best bevarte jernverkene i Norge, og er utpekt som nasjonalt jernverksmuseum. Her finner du ingen typiske museumsmontre og utstillinger. Gjennom utstrakt bruk av film og guidet omvisning på jernverket får du et innblikk i hvordan det var å jobbe på et jernverk.  

I de ulike bygningene tas du med på jernets reise på vei fra jernmalm til ferdige produkter. Du kan til og med besøke smia, der jernverkets tre smeder til daglig jobber med produksjon av ulike ting. 

Knut Aall, som er daglig leder på Næs Jenverksmuseum er 6. generasjons "jernverker". Det hele startet med tipp-tipp oldefaren hans. Jacob Aall skulle egentlig bli prest, men etter studier i København reiste han til Tyskland for å studere bergverk. I 1799, da han var 26 år, kjøpte han Nes Verk og siden har det vært i familien Aalls eie. Nes Verk var allerede den gang et veldrevet jernverk grunnlagt i 1665. 

Knuts far, Jacob, var den siste som hadde drift her. Jernverket ble nedlagt da dammen røyk i 1959. De andre jernverkene i Norge forsvant før det og siden Nes Verk var det best bevarte var det naturlig at det nasjonale jernverksmuseet ble lagt hit. I dag er Knut Aall daglig leder, og fortsetter sånn sett tradisjonen i familien. 

Det var vannkraften som dannet grunnlaget for hele jernverket. I dag ligger jernverket idyllisk og stille på begge sider av Storelva. Elva drev vannhjul og turbiner, blåsebelger og hammere som var nødvendige for driften i jernverket.

Du får prøve å starte det store vannhjulet som brukes til å holde blåsebelgen i gang. Denne gir luft til den store masovnen, selve hjertet i et jernverk. I masovnen ble jernmalm og trekull varmet opp til høye temperaturer slik at jernmalmen smeltet. Jernet sank til bunnen og ble tappet ut der før det ble tatt videre til hammeren for videre bearbeidelse. 

I hammeren ble råjernet bearbeidet for å få ut kullinnholdet. Når dette var gjort var det mulig å smi med jernet. Stålet ble taktfast hamret ut i lange stenger og ble det viktigste salgsproduktet for jernverkene.  På Næs finnes det hammere i flere ulike størrelser og daglig leder Knut Aall har en drøm om å få satt minst en av dem i drift igjen. Da vil igjen de taktfaste drønnene gjalle mellom veggene i hammerbygningen. 

Digelstålverket er neste stopp på veien. Her ble stålet varmet opp til 1600 grader for å sikre kvaliteten og det ble støpt barrer, maskindeler, kanoner og andre produkter. Det gikk hett for seg for dem som jobbet her; og både klær og sko måtte være av solid kvalitet for ikke å bli ødelagt med en gang. 

Maskinverkstedet, som ligger øverst ved elva, var et av Norges første maskinverksted. Her ble det dreid, frest, borret, slipt og polert. I dag kan du se en rekke av de ulike produktene som ble produsert ved Nes Verk. Ovner i ulike størrelser, både til matlaging og oppvarming, ulikt verktøy og husholdningsartikler som sakser, gryter, strykejern, lefsejern og munkejern, kanoner og kjelker. 

På Næs Jernverksmuseum er det mange ulike arrangement gjennom hele året. Smed- og handverksdagene er et populært arrangement der mange ulike tradisjonshåndverkere er til stede, går på kurs og viser fram faget sitt. Andre populære arrangement er Barnas Jernverkssøndag og Gruva og verket. Næs Jernverksmuseum huser også en unik modelljernbane i typen Spor 1 som vises fram på utvalgte dager.

Se arrangementskalender for Næs Jernverksmuseum

I smia på Næs Jernverksmuseum kan du se smedene Benjamin, Monica og Ask jobbe med jern i ulike maskiner og med ulike teknikker.

Med tv-serier som Farmen og Anno har det kommet nytt fokus på gamle håndverkstradisjoner. Det er en økende trend at mange er opptatt av gjenbruk og resirkulering og ønsker å ivareta tradisjoner. 

Smedene på Næs Jernverksmuseum ser økende interesse for smedprodukter og de får mange oppdrag knyttet til restaurering og rekonstruksjon basert på gamle bilder. I tillegg til disse oppdragene har de fast produksjon av en rekke produkter som de reiser rundt med på messer og marked med. De lager også kunstverk i jern og smijern. 

Et par av gruvene i Arendalsfeltet er åpnet for publikum de senere årene. En av disse er Solberg Gruve, som var «hjemmegruven» til Nes Verk. Solberg Gruve ligger bare 3 kilometer fra jernverket og ble ansett som en bra gruve med svært god kvalitet på jernmalmen. 

I gruva ble det brent ut ganger i fjellet og de nedadgående sjaktene, som i dag er fylt med vann, er opptil 150 meter dype. Det er kun den øverste delen av gruva som er tilgjengelig. 

Alle som besøker gruva får med seg en omviser som forteller om gruvas oppbygning og tar deg med på tur innover i gruvegangene. Utstyrt med lommelykt og magnet kan du gå på jakt etter den magnetiske jernmalmen som ligger i skjevtgående årer inne i fjellet. Gruvegangene er godt sikret og tilrettelagt med gangbaner slik at gruven også er tilgjengelig for rullestolbrukere. 

Bak Bomuldsfabrikken i Arendal kan du besøke Torbjørnsbu Kunstarena. Her er det bygget broer og gangbaner, med trapper ned til deler av gruven. Bomuldsfabriken har en egen utstilling der du kan lære mer om gruven og gruvedriften i området. Ute på området er det flere kunstinstallasjoner.

Like ved Næs Jernverksmuseum ligger den gamle parken Lunden. Dette var i sin tid en av Sørlandets flotteste landskapshager, anlagt i engelsk landskapsstil anlagt av Jacob Aalls kone Lovise Andrea fra ca. 1810-1825. I dag er Lunden et flott område for turgåing, piknik, bading og lek.

Styrkar Braathen er en av landets mest erfarne modelljernbanebyggere. På Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand kan du se et stort anlegg han har bygget.