There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.
Setesdalsgenseren, lusetrøya eller spitetrøya, hørte opprinnelig til mannsdrakta fra Setesdal, og ble tatt i bruk i 1850-årene. Fra 1930-årene ble setesdalskofta presentert i moderne strikkeblad, og har siden den gang utviklet seg til å bli vårt nasjonalplagg framfor alle, både for barn, kvinner og menn. Mønsteret er vakkert, klassisk og tidløst. En ekte setesdalskofte skal strikkes i sort og hvitt, og bunnfargen skal være den samme over hele genseren.
Broderiet var fra gammelt av svært fargerikt, og det var stor variasjon i stingtyper og farger. Likevel er det strenge regler for komposisjon av broderiet. Blant annet er det felles for alle varianter at den røde fargen skal være dominerende.
Det finnes mange etterlikninger av setesdalskofta der broderi, stoff eller farger ikke er i samsvar med tradisjonen. Den ekte kofta, oppskrifter og garn får du kjøpt på husfliden i Valle.
Kvinnebunaden fra Setesdal eller setesdalsstakken, som den kalles, har vært brukt fra slutten av 1700-tallet. Bunaden består av to stakker; en hvit understakk og en svart overstakk. Den hvite ble brukt til arbeid, mens den svarte ble tatt utenpå den hvite når kvinnene skulle pynte seg eller når det var kaldt. Den svarte stakken blir altså aldri brukt uten den hvite under.
På hodet har man alltid et ”plagg”, som er et ullskjerf dekorert med rosemønster.
Herrebunaden blir kalt ”dalebukse” eller ”skinnfo”. Når du ser bunaden bakfra, forstår du lett hvorfor den har fått dette navnet. Buksa har mange broderier, og som med setesdalsgenseren er rødt den dominerende fargen. På kalde dager brukes genseren inni buksa, eller så har man ei såkalt rundtrøye utenpå. Dalebuksa har vært i bruk i ca. 150 år.
Setesdal, og spesielt Valle og Rysstad, har lange tradisjoner for sølvsmedkunst. Det sies at de første sølvsmedene i dalen brukte sølv som var stjålet fra sølvgruvene på Kongsberg. Teknikken som ble brukt, var hamring, gravering, formrenning og filigran, og det ble først og fremst laget sølv til den velkjente setesdalsbunaden.
Idag er det kun noen få sølvsmeder igjen, men til gjengjeld holder de tradisjonen godt i hevd.
Sylvsmia finner du på Sølvgarden Hotell på Rysstad, og Hasla finner du midt i Valle sentrum. Hos begge er du vekommen innom verkstedet.
Setesdal er kjent for rike kulturtradisjoner. Dalen har utøvere av høy nasjonal klasse innen folkemusikk og folkedans. Ved enkelte anledninger kan du overvære konserter og oppvisninger av lokale utøvere.
Stev, dans og spill fra Setesdal stod lenge i fare for å dø ut. Nå hylles den særegne kulturarven av en hel verden. Dans, spill, stev og stevleik fra Setesdal blir sett på som så verdifulle tradisjoner at de i 2019 havnet på UNESCOs liste for immateriell kulturarv.
Eg trur folk er stolte når dei går i Setesdalsbunad. Bunaden viser kor dei kjem frå, og den formidlar tilhøyrsle til dalen. Setesdalsbunaden er praktfull med sine flotte fargar, og eg ser at ærekjensla veks når menneske får den på seg, seier ho.
Eit av dei gamle yrka i Setesdal var gjørtlaren; han som støypte knappar, søljer og andre småting av tinn eller bronse. Det hende nok at nokre lurte seg til å lage sylvsmykke, men det var ulovleg.
Tilbake til toppen