Vilhelm Krag - ”Sørlandets dikter” 150 år

Vilhelm Krag var født i Kristiansand som yngste sønn av stortingsmann og veioffiser Peter Rasmus Krag. Denne gjorde mye bra for distriktet, og ikke for ingenting ble han kalt ”Setesdalsbanens far”. I så måte hadde Vilhelm mye å slekte på og leve opp til.

Debuterte som 18-åring

Vilhelm debuterte og vakte oppsikt med en samling romantiske vers allerede som en fremmelig 18-åring. Selv om selveste Ibsen hadde sagt at diktets tid var forbi, ble den unge mannen landskjent for bl.a. de originale strofene i ”Fandango”. Han opplevde at komponister som Edvard Grieg og en rekke andre nærmest stod i kø for å lage toner til hans poesi. Rundt 100 komponister har laget over 300 melodier til hans dikt, i så måte er Krag bare slått av Bjørnson.

Landets vakreste erindringsbok?

Men alt dette ble vanskelig å leve opp til. I 1904 gav han opp å leve av sitt forfatterskap, dro til Kristiania som teaterinstruktør og siden direktør for Nationalteatret. Fra 1911 og livet ut var han litterær hovedkonsulent i Aschehoug forlag. Men hele tiden skrev han, dikt, skuespill og romaner. I alt 43 bøker. Få lever etter ham. Men ”Min barndoms have” fra det gamle Christianssand er utvilsomt en av de mest fortryllende barndomserindringer i norsk litteratur. Krag er imidlertid mest kjent for sine ”Sørlandsviser”, noen av de beste ble tonesatt av selveste Johan Halvorsen, faktisk i Vogts villa på Dvergsøya i 1920.

Ny-Hellesund

Vilhelm Krag er ofte forbundet med uthavnen Ny-Hellesund. Her kom han i 1907 og tok inn i det tradisjonsrike pensjonatet til Natalie og Nicolay Langefeldt, han en gammel skipper som var full av originale uttrykk og sanne og usanne skrøner. ”De beste dagene i mitt liv har jeg tilbrakt i ditt hus”, skrev Krag til hans 80-årsdag. ”Er det ikke Dem som har fortalt alle de merkelige historiene Krag skriver?” spurte en mann Nicolay en gang. ”Jo da,” svarte han, ”men det er så forbasket med Krag, han er så dårlig til å fortelle dem igjen.” De to satt ofte med en varm toddy og en røyk ved Olavsundet og tidde – og filosoferte: ”En kan reise alle verdens land rundt,” sa Krag en gang, ” og komme hjem som det naud en var da en reiste. Men en kan bli såre vis av å sidde på en brygge.”

I 1917 fikk han eiendommen ”Havbukta” på Helgøya av sine venner, og Krag var den lykkeligste mannen i verden, selv om livet ikke alltid var så lett, med pengesorger, sykdom og ”store og smaa traurigheder”.

Foreslo en ny landsdel

Det utvilsomt største med Krag er hans kulturelle innsats for den landsdel han skapte, ”Sørlandet”. For faktisk klarte han det. Fra Kvanneid i Høvåg skrev han til ”Morgenbladet” i 1902 og nærmest erklærte Agder (da kalt Lister og Mandals Amt og Nedenes og Raabyggelaget Amt) trukket ut av Vestlandet (som da gikk helt fra øverst mot Sør-Trøndelag og like ned til Telemarks grense). Dette var det gode grunner for, kravstore stavangere og bergensere stod alltid foran i køen når Stortinget skulle bevilge Vestlandet penger; Agder, som han ville kalle ”Sørlandet” måtte fra nå av stå på egne bein og hevde sin egen verdi og kultur. Og spør om Krag kjempet for og forsvarte sin landsdel! ”Jeg skal gå rundt i Stortingets korridorer og hvisle som en slange. Alle over- og underjordiske makter skal settes i sving for å fremme Sørlandets sak. Nur die Lumpen sind bescheiden!” (Det er bare stakkarne som er beskjedne.)

Krag var et oppkomme av gode ideer. For å fremme disse, skrev han i hovedstadspressen og i den nye landsdelens aviser. Og i det å fremme sine hjertesaker, fremstår han som den beste journalisten vi noen gang har hatt her sør.

Ja, du verden! Alt han stod bak!

Å nevne opp alt det han kjempet for, ville bli en svært langdryg affære. Her er en brøkdel:

• Forslaget om en ny landsdel Sørlandet, lyktes han med. Da Stortinget i 1913 vedtok navnet ”Sørlandsbanen” på jernbanen fram til Stavanger (som også var et Krag-forslag), var egentlig sørlandsnavnet godtatt. 
• Det var Krag som foreslo vi skulle få et Statsarkiv i Kristiansand. Kom 1935. Nå er det Arkivet Freds- og menneskerettighetssenter som holder til i bygget.
• Han kom med forslag om et fylkesmuseum (Vest-Agder museet). Kom 1903.
• Han foreslo å opprette en historisk forening (Agders historielag). Kom 1914. 
• I 1921 fikk han ned en arkitekt fra Kristiania som skulle registrere bygninger ved kysten. På den tiden var det gamle stabbur og innlandskulturen som gjaldt. Flere bygg ble da fredet av Riksantikvaren, bl.a. Gjestgiveriet i Ny-Hellesund.
• Krag ville ha kunstutstillinger til Stiftsstaden. Han skriver om Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen, Alfred(o) Emil Andersen og Johan Nielssen, og som en bråmoden 16-åring reiser han forsyne meg helt til København for å anmelde en kunstutstilling i Fædrelandsvennen! Dermed ble unggutten svært  tidlig ute med å omtale den kommende  modernist Edvard Munch, yndlingen forstod ham kanskje, som ”en dikter som maler”. Det var også Krag som ”oppdaget” Gustav Vigeland.   

Som nevnt foreslo Krag å rive løs Agder fra Vestlandet og kalle det ”Sørlandet”. Men da han ble lei av å svare på hvor langt innover i landet den nye landsdelen strakte seg, kunne han svare: ”Sørlandet går så langt innover i landet som det tar en bonde å holde fem flasker Rhinskvin kalde, når han kjører dem på en kjerre en varm sommerdag.”

Ja, Vilhelm Krag 150 år – i 2000 kåret som ”Århundrets sørlending”, er jammen verd å feire! La alle oss som er glade i Sørlandet hylle ham som den gode fe han var for oss, med eller uten Rhinskvin!