Fyrene som trygget Norges største skipskirkegård

– Tenk å bo her ute! utbryter Henriette M. Skjæveland da stien endelig stopper ved Varnes fyr. Foran oss ligger Hidra og Andabeløy, mot vest duver småbåtene på et blått teppe, og sola varmer over hodene våre.

– På dager som denne kunne man nesten tenke at det var idyllisk.

Som leder for Norsk Fyrhistorisk Forening kjenner hun Listas fyrlykter altfor godt til å la seg forlede av godværsidyllen.

– Jeg har vært her på dager da jeg knapt kunne stå oppreist. Og her bodde de. Hele året. Tenk på hvordan vi kom oss hit; her ute hadde du ingen naboer. Alt av forsyninger måtte de frakte med båt, bortsett fra det de dyrket selv, sier hun.

Hun peker mot de smale rendene av gress mellom klippene. De var åkerlapper, hvor familiene til fyrvokteren og assistenten gjorde sitt beste for å tvinge mat opp av jorda.

Vrakene ved Lista

Når fyrvesenet likevel bygget fyrstasjon helt ute på Listas nordvestre hjørne, var det fordi den var nødvendig. Innseilinga til Flekkefjord startet her. Og farvannet utenfor var beryktet.

– Havet utenfor Lista er Norges største skipskirkegård. En enorm mengde vrak ligger utenfor her, forteller Henriette og forklarer at det skyldes kombinasjonen av en rekke uheldige faktorer:

Sjøen her er langgrunn, med en bunn som hever seg opp og ned og skaper voldsomme bølger. I tillegg kommer kraftige strømmer, gjerne i motsatt retning av vinden som også kan blåse friskt her ytterst mot storhavet. Så røft er farvannet at småbåter i dag kan ta et to kilometer langt båttrekk over fastlandet ved Listeid.

Havets farer holdt faktisk på å gjøre ende også på Varnes’ første fyrvokter, Lars Andersen. Han mistet alt han og familien eide i en storm da de var på vei til sitt nye bosted høsten 1836.

Trippelfyret

I Svendsvika to bukter innenfor er fyrmesterens gamle båthus omgjort til kystledhytte, med kokeapparat og langbord, og kongefamilien på utedoen.

De fleste besøkende gjør likevel som oss. De fortsetter sørover, med pedaler langs sykkelruta Vita Velo eller bil, til det 34 meter høye steintårnet Lista Fyr.

Det ble tent i 1836, men fortsatt var ikke farvannet rundt Lista trygt nok. I 1853 fikk det ene fyrtårnet selskap av to til, i en trekant, slik at skipperne lett kunne skille Lista fra Lindesnes, Torungen eller Danmark, for den saks skyld. De neste 20 årene var Lista fyrstasjon verdens største – før fyrteknologien gjorde det mulig å gi hver fyrlykt sin eget blinking. En av fyrlyktene fikk nytt liv som Svenner fyr i Vestfold, mens det ene steintårnet gjenoppsto som Halten fyr i Trøndelag.

I dag er Lista Fyr områdets største turistattraksjon med kunstgalleri i fyrmesterboligen, besøkssenter for våtmarksområdet og muligheter for å overnatte i huset hvor fyrassistente bodde.

Du bør også gå opp de 134 trappetrinnene til toppen av fyrtårnet, hvor du i klarvær kan se helt til Lindesnes.

En værhard stein i havet

Mens fyrene på Varnes og Lista er landfaste, er Listas tredje fyr plassert på en liten holme, ytterst i skjærgården.

Her bodde oldefaren til den daglige lederen av Lista Fyr, Pål Hals. Og mens fyrvokterlivet på «hans» fyr må ha vært strevsomt, var det likevel som en drøm å regne sammenlignet med oldefarens tilværelse.

På Søndre Katland fyr slo bølgene så hardt at åkerjorda måtte bæres inn og plasseres i kjelleren før vinterstormene. Og en gang slo en bølge inn vinduet i toppetasjen på fyret, så møbler og utstyr seilte ned trappene og ble slått til pinneved.

– Havna på øya er dårlig. Så de var ofte landfaste og ungene måtte holdes inne, sier Pål, som selv har sett hvordan havet kan fråde.

– Jeg vokste opp i Loshavn. I noen av høststormene ser du ikke engang blinket fra fyrlykta på Katland, enda den bare er halvannen kilometer unna. Alt du kan se er hvitt skum, forteller han.

– Det er nydelig

I finvær er derimot Søndre Katland et fantastisk turmål. Når flagget er ute, kan du også se fyrhuset innvendig. Og de to andre fyrlyktene langs Lista-kysten er lett tilgjengelige, med bil til Lista Fyr og en vakker tursti til Varnes.

Da vil du oppleve kystens hvite veilys slik Albert de Nijs og familien gjør det, der de har forlatt seilbåten «Neptune» for en fottur langs Lista-kysten: Som lysende høydepunkter på ferien.

– Vi har selvfølgelig GPS, men hvor moro er det? Det er mye morsommere å styre etter fyrlyktene. De store som Lista for å finne land, mens de mindre fyrene som Varnes er som bøyene. Det er nydelig, fastslår han.

Tekst og foto: Gjermund Glesnes.