Fuglekikker-eldoradoet Lista

Det er en dag for regnbuer og surfebølger. De første dråpene faller akkurat idet vi går gjennom steinmuren på vei mot Sjøfuglbua, og snart sitter vi trygt under tak og ser på regnværet. Ikke lenge etter skinner det opp i vest. Et gyllent lys skinner over rullesteinene og bølgene som ruller inn, og en regnbue stuper ned i sjøen noen hundre meter fra land.

Langt der ute ved horisonten baler et skip seg fremover mens baugen stiger og synker som en vipphuske.

– Mange lurer på hvorfor benken her er satt så langt inn i rommet. Men når regnet pisker nesten vannrett, forstår de det. Da sitter man fortsatt tørt og lunt her inne. Og betonggulvet sørger for at teleskopet står støtt uansett vindstyrke. Det er en av grunnene til at dette er Norges beste observasjonspost for sjøfugl, forteller Jonas Langbråten.

Han er naturveileder ved Besøkssenter våtmark Lista, og skal vise oss hvorfor så mange fuglekikkere reiser nettopp til Lista.

Fugleopplevelser for alle

Artsmangfoldet har gjort Lista svært populært blant fuglekikkere, og du vil sjelden gå lenge uten å se folk med teleskop og kamera med enorm telelinse.

Einar Røras har kjørt fra Mandal for å se fuglelivet.

Du trenger imidlertid ikke å vite forskjell på en skarv og en spurv for å få store fugleopplevelser i området.

Én ting er VR-brillene i besøkssenteret ved fyret, som gir deg følelsen av å fly som en sjøfugl over Nordsjøen. Det er en svimlende og heftig opplevelse.

Enda større opplevelser venter utendørs, med ekte fugler. Kikkerter er til gratis utlån. Hver morgen kan du også bli med fuglestasjonen på ringmerking i hagen ved fyret og virkelig studere de fjærkledde på nært hold. Eller du kan bli med Jonas på fuglesafari, og nyte godt av hans enorme kunnskaper om de ulike fugleartene som flyr eller svømmer forbi.

Du kan også bli med på ringmerking som er hver morgen i perioden 15.mars – 10.juni og 15.juli – 15.november.

For de ivrigste entusiastene er som regel det rike fuglelivet nok i seg selv. Men også de får god tilrettelegging. Fyrstasjonen tilbyr overnatting i leilighetene Skarven og Myrsnipa. Og det gratis kartet fra turistinformasjonen viser hele tre fugleobservasjonshytter i tillegg til Sjøfuglbua, samt ytterligere åtte steder hvor sjansen er god for å se alt fra sibirske vadefugler til nattsangere og hvitryggspetter.

Sandløperens bølgehopping

Ett av stedene både fjærkledde og fuglekikkere liker godt, er Nordhasselvika. Den lange sandstranda rett øst for Borhaug er nemlig et yndet spisested før og etter fuglenes lange flyturer.

Vi har ikke stått der lenge før Jonas får øye på en av strandas gjengangere: På en lav stein noen meter ute i vannet tripper en sandløper rundt – den hopper opp hver gang bølgene slår over steinen.

Det er et fascinerende syn, men til slutt lokker livet i lufta oss opp fra kameraene.

– Se der oppe! Det er en tartarpiplerke. Den er såpass sjelden at jeg bør varsle, sier Jonas og legger inn observasjonen i appen Bird Alarm.

Han venter spent på å se om den asiatiske gjesten får parkeringsplassen til å fylles. Selv har han flydd helt til Tromsø for å se en topphegre etter varsel fra appen – et halvt år senere ble samme art også sett på Lista.

Jakt på stranda

Snart blir ventetida avbrutt.

– Oj! En bergirisk, hører jeg, slår Jonas fast og etterligner lokkelyden: «Twite! Twite!»

Deretter henleder han oppmerksomheten innover på stranda. Der nipper en diger flokk med bjørkefink i seg noe.

– Vi kan gå litt nærmere, sier Jonas, men det er ikke vi som til slutt skremmer de små finkene. Med ett glir en spurvehauk inn mot sanddynene på mørke vinger.

Lyktes jakten? Rovfuglen er fortsatt skjult i sivet da bjørkefinkene har fløyet opp som et mørkt bånd mot himmelen. Etter en stund ser vi den sirkle over rekken av grantrær innenfor parkeringsplassen, fortsatt sulten. Så blir den borte. Bjørkefinkene gjenopptar matauken lenger borte på stranda.

Gullbrød-tradisjonen

Selv drar vi tilbake til besøkssenteret, for fiskesuppe og dessert. Journalisten har jo aldri sett tartarpiplerke før, og da har miljøet en søt tradisjon: Observasjonen feires med et Gullbrød.

– Det blir ansett som et passende offer til fugleguden når du har sett en fugl du aldri har sett før, forklarer Jonas.

Selv må han stå over. Han har vært fuglekikker siden han var 7, og sett 423 arter bare i Norge. Da henger gullbrødene stadig høyere. Men én ting er sikkert: Også han vil få flere av dem. For på Lista er det flere arter mellom himmel og jord enn noe annet sted i Norge.

Tekst og foto: Gjermund Glesnes.