Allerede på 13-1400-tallet var det en travel havn og et lite tettsted ved Otra nederst på Lund. En annen forløper til Kristiansand var havnen ved Flekkerøy, som var den viktigste langs Skagerrakkysten fra 1500-tallet. Øya fikk sine første befestninger med fort i 1555 under Christian III.

Kong Christian IV besøkte stedet i alle fall i 1630 og 1635, og den 5.juli 1641 grunnla han formelt byen Christianssand på "Sanden" på andre siden av Torridalselva (Otra). Byen ble anlagt i rennessansestil med regelmessig byplan, og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet.

I 1734 opplevde byen sin første, og svært ødeleggende bybrann. Senere på 1700-tallet, etter den amerikanske uavhengighetskrigen, opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte helt frem til Napoleonskrigene. Danmark-Norge støttet Frankrike og var utsatt for nådeløse britiske angrep. Først i 1830-årene begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Kristiansand.

Den siste store bybrannen i 1892 rev med seg halve Kvadraturen. Første verdenskrig ble en økonomisk sett god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby.

Arbeiderbevegelsen hadde viktige pionerer, og Leo Trotsky bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. I mellomkrigstiden ble Kristiansand et senter for intellektuelle.

Under Andre verdenskrig ble Kristiansand angrepet 9. april 1940 av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under gjenreisingen etter krigen ble bydelen Lund bygget videre ut, og på 1960- og 70-tallet ble Vågsbygd i vest bygd ut til å huse en bydel med 20.000 innbyggere. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede. Men fra andre halvdel av 1990-tallet har næringslivet skutt fart, med utvikling av ledende bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.

Kilde: Wikipedia